Overvåking og høyreekstremisme

Etter at en rasistisk, 32 år gammel nyfascist tok livet av 77 mennesker gjennom bomben i Regjeringskvartalet i Oslo og massakren under AUFs sommerleir på Utøya den 22. juli 2011 skrev PST følgende i en melding som ble spredt av NTB: «Trusselen fra høyreekstreme miljøet i Norge er ikke endret etter terrorhandlingene.» Det var jo en temmelig absurd melding å komme med, da gjerningsmannens handlinger aleine bør føre til endringer i den offisielle trusselvurderinga.

I rettferdighetens navn så må jeg si at alt tyder på at terrorhandlingene, og ikke minst kontaktpersonene og nettverk i inn- og utland til gjerningsmannen bak terroren den 22. juli 2011, nå blir gransket grundig.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har uttalt at det etter terrorangrepet 22. juli 2011 er “naturlig å rette mer oppmerksomhet mot høyreekstreme miljøer i Norge.”Det har han rett i. Dette må følges opp i praksis.

Det florerer med trusler om og oppfordringer til vold mot minoritetsgrupper og antirasister på flere steder på Internett. Jeg forventer og forlanger at folk som gjentatte ganger sprer den slags trusler og oppfordringer blir viet en ekstra oppmerksomhet av politiet.

Norge trenger ikke et mer omfattende generelt overvåkingsregime. Tvert imot så var det galt å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge. Innføringa av datalagringsdirektivet må reverseres. Det må bli mindre generell overvåking av innbyggerne i Norge, samtidig som vi må forvente at de aller farligste rasistene i større grad enn tidligere blir holdt et ekstra øye med.

Aker sykehus må gjenopprettes

9. august 2011 kunne man i Østlandets Blad lese om Thomas Aasheim, som valgt å si opp sin stilling som verneombud på grunn av situasjonen på Akershus universitetssykehus (Ahus). Dette er et av mange tegn på at Ahus nå helt åpenbart er overbelastet.

 Allerede før sykehuset fikk 160 000 nye innbyggere til sitt ansvarsområde sleit Ahus med korridorpasienter. Dem har det så klart bare blitt flere av.

Det manglet ikke på kritiske røster da hovedstadsprosessen ble satt i gang, og heller ikke da det ble vedtatt å flytte nye, store pasientområder over til Ahus i Lørenskog. Advarslene ble ignorert, og resultatet ser vi. Gastrokirurgisk avdeling på Ahus hadde 110 pasienter i mai i år, mens de har sengeplasser til kun 56 pasienter. De ansatte på Ahus har så klart gjort så godt de kan i denne situasjonen. Dette er ikke en kritikk av dem. Denne skandalen er politikernes skyld. Når helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nå truer Ahus med dagbøter, så er det på sin plass å minne henne om at det var hun som ikke grep inn i forhold til nedleggelsen av Aker sykehus og overføringa av flere pasientområder til Ahus.

Nedleggelsen av Aker sykehus er et soleklart løftebrudd. Det er også viktig for oss som bor i Akershus at Aker sykehus gjenopprettes som et fullverdig lokalsjukehus. Overføringa av store nye pasientområdet til Ahus må reverseres.

Styrk landbruket i Noreg

Den 23. august arrangerte Akershus Bondelag møtet ‘Matjorda i Akershus – byggegrunn eller spiskammer’ i Eidsvoll. Fokuset var så klart framtida til landbruket.

Raudt meiner at Noreg har ein moralsk plikt til å produsere ein større del av maten vi eter sjølve. Maten bør vidare dyrkast på ein mest mogleg økologisk måte. Dette vil ikkje vere mogleg utan ein meir solid statleg produksjonstønad til bønder. Lokalpolitikarar i Noreg må dessutan ha som hovudregel at matjord skal nyttast til matproduksjon. Samfunnsplanlegginga må leggjast om for å stanse den ekstreme auka i folketalet i Oslo og Akershus-området og utflyttinga frå andre deler av Noreg, som har ein negativ påverknad på omfanget av matproduksjon i Akershus.

Eg lesar i Christian Anton Smedshaug (Norges Bondelag) sin innleiing frå møtet i Eidsvoll den 23. august at han meiner at landbruket må bruke lokale fôrressursar så langt som råd. Det har han så klart heilt rett i.

Anders Behring Breivik kan aldri igjen bli en fri mann

Det er bra at vi har en ordning kalt forvaring i Norge, for Anders Behring Breivik bør tilbringe resten av livet i fangenskap. Han er rett og slett for farlig til å slippe ut.

Forvaring er en såkalt “strafferettslige særreaksjon” som ble innført  i Norge i 2001. Forvaring regnes som straff og erstattet vanlig utmålt straff overfor personer som har begått alvorlig kriminalitet og hvor risikoen for tilbakefall oppfattes som stor. Lovbrytere som av en rett anses som tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen  eller regnes som en fare for samfunnet.

Forvaring kan kun idømmes dersom vedkommende har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som har krenket samfunnets fundamentale rettsgoder, andres liv, helse eller frihet. Eksempler på slike forbrytelser kan være drap, vold, seksualforbrytelser og ildspåsettelser. I tillegg må det være en reell fare for at vedkommende vil komme til å gjenta den handlingen han eller hun er dømt for. Dette passer jo svært bra på Breivik.

I en forvaringsdom skal retten fastsette en tidsramme som “vanligvis ikke bør overstige 15 år, og ikke kan overstige 21 år”. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil 5 år av gangen.

Les mer om forvaring her: http://no.wikipedia.org/wiki/Forvaring

Mer demokrati? Ja takk!

Jeg mener at dagens politiske og økonomiske system på ingen måte er demokratisk nok. Det store flertallet av avgjørelser som burde blitt tatt med en demokratisk forankring tas verken av folkeflertallet eller av folkevalgte, men av helt andre. Den makten som er konsentert i toppsjiktet i det private næringslivet, både den delen som har hovedkontor i Norge og i de multinasjonale selskapene, samt i institusjoner som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og EU, er ikke forenelig med et reelt demokrati.

Et reint representativt demokrati er heller ikke demokratisk nok. Jeg er dessuten tilhenger av et mye større innslag av direkte demokrati, for eksempel gjennom hyppigere bruk av folkeavstemninger nasjonalt, lokalt og regionalt og reelle institusjonelle kanaler som gir makt til partiløse, gjennom allmøter som kan fungere som lokale folkeråd, muligheter for å utløse nyvalg midt i en valgperiode og folkeavstemninger når en viss andel innenfor et gitt valgområde krever det og gjennom deltakende bustjettering. Det burde heller ikke være noenting i veien for å opprette en 20. stortingsbenk med et visst antall mennesker valgt gjennom en prosess i slike lokale “folkeråd” som jeg beskrev tidligere. Langt flere stillinger med makt burde dessuten være på valg gjennom at enkeltpersoner kan stille til valg, som for eksempel de forskjellige “ombudsmennene”, statens øverste representant i fylket, høyesterettsdommerne osv. Kommunene må få tilbake muligheten til å ha direktevalg av ordfører. Den daglige driften på arbeidsplassene bør dessuten styres gjennom et arbeidsplassdemokrati.  Stemmerettsalderen for alle valg og folkeavstemninger bør senkes til 16 år.

Jeg støtter alle politiske tiltakt som går i riktig retning, uansett hvor små de er. I Skedsmo har de en ordning hvor kommunen betaler for felles utsending av alle valglister, samt en valgkamptrykksak, for alle som deltar i lokalvalget i kommunen. Betingelsen er at representanter og/eller støttespillere for de forskjellige listene stiller opp på de dagene hvor man på dugnad fyller de over 20 000 konvoluttene med alles valgmateriell. Jeg deltok selv på dugnaden i Skedsmo Rådhus fra kl. 15.20 til kl. 21.00 den 16. august, på vegne av Rødt Skedsmo. Denne ordninga gjør at alle husstander i Skedsmo får en mulighet til å lese alles valgmateriale og alles valglister , og den eneste økonomiske kostnaden vi som har en liste i lokalvalget må dekke selv er kostnaden for å trykke opp vårt eget valgprogram i nok eksemplar. Dette fører så klart til en jevnere valgkamp enn i de kommunene som ikke har en slik ordning. Skedsmo-ordninga er et eksempel til etterfølgelse.

Men så er det så klart andre ting i samfunnet som virker i motsatt retning, for eksempel den muligheten politiske partier har til å kjøpe politisk reklame i aviser og nettaviser. Dette er til fordel for de partiene som har rike støttespillere, og det er en skikkelig uting. Denne muligheten bør fjernes for politiske partier ved lov. I forhold til arrangering av åpne møter og årsmøter i politiske partier, så burde lokalavisene begynne å behandle politiske partier på den samme måten som de behandler resten av organisasjonslivet i sitt dekningsområdet, og rett og slett skrive om tid, sted og innhold for disse arrangementene på “Hva skjer”-oversiktene sine, uten å ta betalt for det.

Videre burde det komme på plass en lovendring som pålegger NRK å la alle partiledere som leder politiske partier som oppnådde 0,5 prosent eller mer i det forrige avholdte valget i Norge delta i partilederdebattene til NRK. Det kan dessuten bli en permanent ordning at det i lokalvalgsår er slik at de nasjonale partilederne ikke får delta i partilederdebatt før så seint i løpet som det som var tilfelle i år, og at partilederdebattene sendes felles på alle norske kanaler.

Flere reiser over på kollektivtransporten

Dagfinn Sundsbø fra Senterpartiet har rett når han den 18. august i et leserbrev i Budstikka skriver at «Jernbanen har vært forsømt i flere tiår». Hans skjønnmaling av den sittende regjeringa sin kollektivpolitikk kan derimot ikke få stå uimotsagt. For eksempel har regjeringa selv tidligere krevd et overskudd fra NSB som utbytte til staten. Det var så klart med på å sinke den nødvendige satsinga på jernbanen.

Det samme gjør oppsplittinga innen kollektivtransporten. Rødt vil legge ned Ruter og erstatte det med et direkte politisk styrt samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Rødt går dessuten imot bruk av anbud, privatisering, konkurranseutsetting og outsourcing innen kollektivtrafikken.

Når samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) lover at Spikkestad-banen skal få tog hver halvtime, så støtter Rødt Akershus kravet om kvartersavganger til Heggedal fra Asker.

Det er positivt at Bekkestua stasjon på Kolsåsbanen åpnet mandag 15. august. Det aller viktigste er å ruste opp den skinnegående kollektivtrafikk. Oppgraderinga av Kolsåsbanen til Rykkinn må framskyndes og sees som en del av baneutbygging i Bærum. Det må være skinnegående trafikk til Fornebu, helst både tog og T-bane. Togene som i dag snur på Skøyen må videre til Fornebu.

Det er svindyrt å bruke kollektivtransport. Rødt støtter kravet om å utvide ungdomskortet til 26 år og 200 kr i måneden, og at månedskortet for kollektivtransport i Oslo og Akershus for alle andre må koste maksimalt 500 kr.

Den farlige rasismen

På begynnelsen av 2000-tallet var Øvre Romerike plaget av et aktivt nazimiljø. Et initiativ som ungdom stod i spissen for arrangerte flere demonstrasjoner som markerte motstanden mot dette miljøet. Nazimiljøet på Romerike ble etter hvert betydelig svekket.

Den 13. september 2008 ble en 48 år gammel kurder brutalt slått ned på Mortensrud i Oslo. Med hjernerystelse og brukket nese ble han liggende igjen på bakken, mens en bil med sju ungdommer kjørte vekk fra stedet. «Det hele startet med at ungdommene ropte rasistiske uttalelser» sa stasjonssjef Gro Smedsrud ved Manglerud politistasjon til Dagsavisen. De tre voldsmennene som stod bak denne ugjerningen var fra Romerike.

Det finnes fortsatt farlige, høyreekstreme rasister i Norge. Nyfascisten Anders Behring Breiviks terrorhandlinger den 22. juli 2011 er det mest ekstreme eksempelet på dette.

 Jeg ble sint da jeg leste at en mann i 50-årene forsøkte å dele ut nazipropaganda i Lillestrøm sentrum i starten av august. Vedkommende hang også opp plakater med det ekle budskapet sitt. På flygebladene, som inneholdt et norsk flagg fordreid til et hakekors, ble det tatt til orde for å renske Norge for alle uten «ariske trekk». Siden flygebladene var underskrevet med «ABB – C2» ble denne mannen så klart kalt inn til avhør hos politiet. I juni i år ble Skihytta på Skjetten tagget ned med nazitegn og teksten «Norge for nordmenn».

Både før og etter terroraksjonen 22. juli ble flere steder på Øvre Romerike tagget ned av hakekors. Det blir for enkelt å avfeie dette som guttestreker. Det er fullt mulig at de som står bak svineriet mener alvor med det de har gjort. På flere av de stedene som har blitt tagget ned av nazistiske symbol har noen andre igjen tagget over hakekorsene og omgjort dem til antirasistiske symbol. Dette er bra. Det finnes høyreekstreme enkeltindivider og mer organiserte grupper som utgjør en reell trussel.

På høyreekstreme nettforum florerer det med både trusler om og oppfordringer til vold mot minoritetsgrupper og antirasister i Norge. Det er viktig at så mange som mulig blir med i kampen for å bekjempe fascisme og rasisme.

Lenker:

Frykter mer rasistisk vold i Norge:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article368913.ece 

Fant flere naziplakater hengt opp i Lillestrøm:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10097329

Opprett flere lærlingplasser

På Indre.no kan man lese om at det er for få lærlingplasser. Her står det blant annet at «Ferske tall fra Akershus fylkeskommune viser at 1.315 ungdommer har søkt læreplass til kommende skoleår. Antall søkere har økt jevnt de siste årene, men i mange fag er det vanskelig å sikre nok læreplasser i bedrifter eller i kommunene for alle som ønsker.»

Rødt støtter fagbevegelsens krav om å lovfeste retten til lærlingplass. Det må bli lik rett til videregående opplæring. Diskrimineringa av yrkesfagelever må ta slutt.

Staten, fylkene og kommunene må bli mye flinkere til å selv opprette flere lærlingplasser på sine egne arbeidsplasser.

I Fafo-rapporten ‘Gull av gråstein – Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring’ (Fafo-rapport 2010:03) blir det blant annet foreslått følgende tiltak:

* Det må etableres et sentralt register for læreplasser i hele den offentlige sektoren med årlig rapportering, som publiseres. Statsrådene for de ulike sektorene stiller opp årlige måltall for lærlinger i sin sektor og de underliggende etater. En tilsvarende ordning etableres på fylkes- og kommunenivå.

* Krav til lærlingplasser må inngå som et standardkrav ved offentlige anbud over en fastsatt størrelse og varighet.  

* Det etableres en ordning der alle offentlige og private arbeidsgivere – altså også de som ikke tar inn lærlinger – betaler en avgift proporsjonalt med antall ansatte. I den grad bedriften tar inn lærlinger, returneres avgiften, og de mottar i tillegg det ordinære lærlingtilskuddet. Systemet kan lages lik at alt går i null. Ingen vil tjene på at andre tar regninga – altså de umiddelbare kostnadene tilknytta fagopplæring i arbeidslivet. Et tilsvarende system er allerede innført i Danmark gjennom den såkalte Arbeidsgivernes Elevrefusjon, hvor innkrevinga skjer samordna med innbetalinga til folketrygden (ATP).

Rødt Akershus støtter alle disse anbefalingene fra Fafo.

Lærlingplasser er en god investering for framtida. Lovfest retten til lærlingplass!

Lenker:

Indre.no – Få lærlingplasser:
http://mobil.indre.no/lokale_nyheter/article5670957.ece 

‘Gull av gråstein – Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring’ (Fafo-rapport 2010:03):
http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/index.html

Diskriminering av homofile er uakseptabelt

Jeg ble sint da jeg leste i Budstikka om Linda Medalen og Trude Flan, som med rette er oppgitt over at de ikke får gifte seg i kirka.

Rødt deltar aktivt i kampen mot diskriminering av homofile og homohets. Det er både sjokkerende og irriterende at det i enkelte miljøer fortsatt er forkastelige og forhistoriske holdninger i dette spørsmålet.

Når sognepresten Marit Skaar Skogesal sier at hun «liker dårlig at paret gjør giftermålet til en aksjon», så viser det hvor lite enkelte av statskirkas representanter tar dette med likebehandling på alvor.

Vi har heldigvis fått innført en kjønnsnøytral ekteskapslov i Norge. Det var bare KrF og FrP som stemte imot. Så lenge Den norske kirke er tilkobla staten, så mener jeg at de ikke har noe annet valg enn å rette seg etter det som Stortinget vedtar. Når Kirkemøtet (det høyeste organet i Den norske kirke som består av de 11 bispedømmerådene) nå saboterer Stortingets politikk, må de få direkte pålegg om å rette seg eller få sparken. Er det statskirke, så er det statskirke!

Denne saken viser at alt pratet om statskirka i Norge som «en folkekirke» bare er tull. Den norske kirke er mindre tolerant enn flertallet av den norske befolkningen.

Rødt er motstander av hele statskirkeordningen. Vi kjemper for full livssynsfrihet. Da må vi ha en livssynsnøytral stat som behandler alle trossamfunn og ikke-religiøse livssyn likt. Statskirka, og alle dens fotavtrykk i det norske lovverket, må fjernes.

Lenker:

Oppgitt over at de ikke får gifte seg i kirken:
http://www.budstikka.no/nyheter/oppgitt-over-at-de-ikke-far-gifte-seg-i-kirken-1.6429950 

– Kirken setter oss på B-laget:
http://www.budstikka.no/nyheter/kirken-setter-oss-pa-b-laget-1.6430869 

– Jeg er ikke klar for dette ennå:
http://www.budstikka.no/nyheter/jeg-er-ikke-klar-for-dette-enna-1.6429947

Nei til internettavstemning

Det er sjelden (nesten aldri, faktisk) at jeg er enig med Frank Aarebrot. Men han har rett i at internettavstemning er svært problematisk.

Frank Aarebrot er professor i sammenliknende politikk ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. ” – Hemmeleg val er ei rett for borgarane og ei plikt for statane å ivareta. Ved denne elektroniske stemmegivinga sviktar staten og overheld ikkje plikta si til å sjå til at alle borgarar stemmer hemmeleg. Ved stemmegiving i ukontrollerte omgjevnader kan ikkje staten sjå til det”  sier Aarebrot til NRK.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Det er viktig at ingen har mulighet til å påvirke stemmegivning i det øyeblikket folk stemmer.

For øvrig mener jeg at et reint representativt demokrati på ingen måte er demokratisk nok, og at Norge trenger et mye større innslag av direkte demokrati, blant annet gjennom langt hyppigere bruk av folkeavstemninger, nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er i det hele tatt ganske mye som jeg kan peke på med dagens samfunn og dagens politiske system som udemokratisk. Men det betyr jo ikke at jeg ikke vil ha en mest mulig demokratisk gjennomføring innafor dagens rammer.

Aarebrot har rett. Alle burde boikotte stemmegivning på internett. Jeg er videre enig med ham i at det ville være bedre å øke antall steder i kommunene hvor folk kan forhåndsstemme.

Lenke:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7745359