Ta den høyreekstreme trusselen på alvor!

Når skal myndighetene begynne å ta den farlige høyreekstremismen på alvor? “Trusselen fra høyreekstreme miljøer i Norge er ikke endret etter terrorhandlingene” skriver PST ifølge NTB. At det var…???? Makan!

Hvor vanvittig er det ikke å komme med en slik melding nå? En høyreekstremist har nettopp med fullt overlegg drept 77 mennesker på en dag. Det er klart at dette endrer trusselbildet.

PST-sjef Janne Kristiansen må sparkes. Vi er mange som kommer til å presse på for at det justisminister Knut Storberget sa om økt oppmerksomhet fra politiet i forhold til det høyreekstreme miljøet blir fulgt opp i praksis.

Det er flere farlige høyreekstremister

Forsvarsadvokaten til terroristen som stod bak terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya, Geir Lippestad, siteres på forsida av dagens Aftenposten på å ha sagt følgende om sin klient: “Jeg tror ikke det finnes noen andre i verden med en slik virkelighetsoppfatning”. Der tar han nok dessverre feil. Selv om meningsfellene til gjerningsmannen bak terrorhandlingene i Oslo og på Utøya den 22. juli helt åpenbart er i mindretall i verden, så finnes det nok en del av dem, både i Norge og i Europa. Hvor mange av dem som er beredt til å gå fra ord til voldelig handling er det umulig å si. Terrorhandlingene den 22. juli viste uansett at én mann aleine kan gjøre mye skade.

På spørsmål fra Klassekampen svarte Forsvarets Forskningsinstitutt at de ikke forsker på høyreekstremisme. Det må de begynne med å gjøre.

Høyreekstrem terror og rasistisk vold i Norge

Terrortrusselen fra høyreekstreme i Norge har ikke blitt tatt alvorlig nok, mener spesialrådgiver Yngve Carlsson i KS. Det har han så klart helt rett i.  Justiminister Knut Storberget (Ap) har også uttalte at det etter terrorangrepet 22. juli 2011 er “naturlig å rette mer oppmerksomhet mot høyreekstreme miljøer i Norge.”

I 1977 ble Oktober-bokhandelen i Tromsø sprengt av en høyreekstremist.

9. september 1978: «Nå kan du ligge og dø, din jævla pakkis, for her er det ingen som kan hjelpe deg”, Dette var avskjedsreplikken som en 18 år gammel pakistanerfikk etter at han ble jult opp av en ungdomsgjeng. Det var andre gangen på fem måneder at den samme tenåringen ble overfalt, slått og sparket av norske ungdommer. Fram til da hadde Oslo-politiet mottatt tre anmeldelser fra “fremmedarbeidere som var blitt utsatt for brutalt overfall av nordmenn i Oslo”.

Nazisten Petter Kristian Kyvik  kastet i 1979 en bombe mot Faglig 1. mai-front sitt 1. mai-tog i Oslo. Nazister har senere forsøkt å kaste en bombe mot Blitzhuset i Oslo.

27. august 1979: En pakistaner i 20-årene måtte transporteres til Rikshospitalet etter å ha blitt alvorlig skadet under et sammenstøt med flere nordmenn i Borre.

Aftenposten skreiv følgende om en hendelse 8. september 1980: “En pakistansk statsborger som var på vei hjem fra jobben, ble ved 6-tiden fredag morgen brutalt overfalt av tre ukjente menn. En mann hadde kommet på ham bakfra og kastet et rep rundt halsen på pakistaneren. Vedkommende strammet så hart til at det var umulig å rope om hjelp. To andre menn kom til. Den ene av disse tilføyde pakistaneren flere støt med en greip”.

14. juni 1985 ble Ahmaddyya-muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo sprengt med dynamitt, i et terrorattentat. Aksjonslederen i Nasjonalt Folkepart tilsto seinere ugjerningen.

18. juni 1985: Stiftelsen Islamsk Senter, Oslo ba om politibeskyttelse. Noen hadde forsøkt å sette fyr på lokalene deres i Tøyenbekken, og de var skremt etter sprengninga på Frogner.

Desember 1987: I løpet av noen uker var det tre tilløp til brann i en flyktningebolig på Jeløya ved Moss. Politiet trodde brannene var påsatt.

9. februar 1988: En sprengladning detonerte i butikken “8-8″ i Brumunddal. Butikken var eid av en pakistansk innvandrer.

30. april 1988: Butikken «88» i Brumunddal ble fullstendig ødelagt etter at en brannbombe ble kastet gjennom vinduet mens eieren lå og sov i kjelleren. Butikken hadde i lang tid fått knust vinduer og blitt nedmalt med rasistiske slagord.

10. mal 1988: En flyktningebolig i Steinkjer ble totalskadet av brann. Brannen var påsatt. Flyktningene som bodde i boligen, hadde tidligere bodd i en campinghytte, som også brant ned. En mann fra Steinkjer tilsto å ha tent på hytta.

8. november 1988: Brann i Ormerud Matsenter i Oppegård. Brannen var påsatt, og det var malt hakekors på gulvet. Butikken var eid av en innvandrer.

15. mars 1989: Brann i asylmottak i Marcus Thranes gate i Oslo. Brannen var påsatt.

22. april 1989: To unge menn på 21 og 23 år sprengte en halv kilo dynamitt utenfor Brensmork asylmottak.

30. april 1989: Politiet kutter lunten like før en bombe, bestående av 1,5 kilo dynamitt, eksploderer i en innvandrerbutikk i Trondheimsveien i Oslo.

15. mai 1989: Brann i flyktningebolig i Kristiansand. Brannen var påsatt.

28. juni 1989: To norskpakistanere ble knivstukket og drept på åpen gate i Oslo. Drapsmannen bodde og arbeidet i Norge og var polsk statsborger. De to som oppfordret til å drepe, og som ropte “kill them, kill them” var født og oppvokst i Norge.

15. juni 1990: Brann i flyktningbolig i Kristiansand. Brannen var påsatt .

8. september 1990: Brann i flyktningbolig i Kristiansand. Brannen var påsatt.

16. april 1993: Brann i Solvang asylmottak i Namsos. Brannen var påsatt.

5. september 1993: Brann i asylmottaket i Vadsø. Politiet tror brannen er påsatt.

31. juli 1996: Klokken fire om morgenen begynte veggen hos en kurdiske flyktningefamilie i Stokke å brenne. En katastrofe ble avverget fordi faren satt oppe og så på OL. I to år hadde familien blitt trakassert: Vinduene blitt knust, noen hadde stadig slått med stokker i husveggene. Fem tenåringsgutter ble arrestert, siktet for mordbrann. Ifølge politiet uttrykte de høyreekstreme standpunkter da de ble arrestert.
12. juni 1997: Brann i Dale mottakssenter i Rogaland. Politiet sier at brannen ble påsatt.

7. februar 1998: Bombetrussel mot Tanum asylmottak i Bærum. Denne gangen mener politiet at den økte flyktningestrømmen til Norge er årsaken.

26. april 1999: Den da 17 år gamle, indiskfødte, Arve Beheim Karlsen fra Hafslo i Sogn døde i Sogndalselva. «Drep negeren, drep negeren”, ropte guttene som jaget ham gjennom Sogndal og ned til elven. Der druknet han. Arve Beheim Karlsen hadde også tidligere vært utsatt for vold, og han ble mobbet ut av Øyrane vidaregåande skule i Førde.
12. september 1999: En molotov-cocktail ble kastet mot et gatekjøkken på Nordstrand i Oslo. Ti minutter senere ble en ny brannbombe kastet mot et gatekjøkken på Holmlia. Begge ble drevet av innvandrere, og begge steder ble plakat er med rasistisk innhold klistra på veggen. De tre gjerningsmennene tilhørte et høyreekstremt mi1jø.

4. mars 2000. To norskafrikanere ble stukket med kniv i Stavanger sentrum. Ifølge politiet var angrepet rasistisk motivert.

8. mars 2000: Ukjente gjerningsmenn knuste et vindu og kastet en militær røykboks inn i et gatekjøkken på Randaberg. Dette gatekjøkkenet ble drevet av en norskkurder. Det var fjerde gang på drøye tre måneder at gatekjøkkenet opplevde hærverk.

14. april 2000: Brann i asylmottak på Sinsen i Oslo. Brannen var påsatt.

28. juni 2000: Brann i asylmottak på Sinsen. Politiet utelukket ikke at brannen var påsatt.

2. desember 2000: Seks personer knyttet til det nynazistiske miljøet knivstakk en norskafrikaner i Oslo.

26. januar 2001: Benjamin Labaran Hermansen, 15 år, ble stukket ned og drept av nynazister på Holmlia. Benjamin Labaran Hermansen hadde norsk mor og afrikansk far. Han hadde engasjert seg aktivt i kampen mot rasismen.

13. september 2008: En 48 år gammel kurder ble brutalt slått ned på Mortensrud i Oslo. Med hjernerystelse og brukket nese ble han liggende igjen på asfalten, mens en bil med sju ungdommer kjørte vekk fra stedet. “- Det hele startet med at ungdommene ropte rasistiske uttalelser“ sa stasjonssjef Gro Smedsrud ved Manglerud politistasjon til Dagsavisen. De tre voldsmennene var fra Romerike.

I forbindelse med blant annet denne hendelsen skriver Dagsavisen følgende i artikkelen “Frykter mer rasistisk vold i Norge”:

” Også andre voldsepisoder den siste tida kan være rasistisk motivert:
* 25-åringen som lørdag ble varetektsfengslet, siktet for drapet på Mahmed Jamal Shirwac i Trondheim, skal gjentatte ganger ha kommet med rasistiske uttalelser på flere nettsteder.
* I sommer [2008] ble en 16-åring hardt skadd etter flere skudd mot Hvalstad asylmottak i Asker. Politiet mener at skytinga var rasistisk motivert. Advokaten som har tilstått skytingen, nekter for dette. Han har likevel innrømmet at han ble påvirket av et leserinnlegg om asylmottaket og av en samtale med en person som tilhører en organisasjon som er mot innvandring.”

22. juli 2011: En høyreekstrem og rasistisk 32-åring gjennomførte et bombeangrep mot Regjeringskvartalet i Oslo og massedrap på deltakere på AUFs sommerleir på Utøya. Terrorangrepet tok livet av rundt 80 mennesker, hvorav flesteparten av de drepte var AUFere.

Konklusjon: Uavhengig av om all rasistisk motivert vold blir definert som terror eller ikke, så har altså nesten all terror i Norge i nyere tid kommet fra høyreekstreme krefter.

(Oversikten bygger blant annet på Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om antatt rasistisk motivert vold mot innvandre i Norge siden 1970-tallet. Den er sikkert ikke en fullstendig oversikt over vold fra høyreekstremister. Det er nok for eksempel tilfelle at noe av det som ble omtalt som “fyllebråk på byen” i Jessheim i første halvdel av 2000-tallet var vold mot folk med mørk hud utført av folk med tilhørighet i det daværende nynazistiske miljøet på Øvre Romerike. De samme nynazistene sendte drapstrusler mot samtlige av lederne av Romerike Antirasistisk Ungdom, en organisasjon som ble opprettet for å bekjempe rasismen på Romerike).

Lenker:

Frykter mer rasistisk vold i Norge:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article368913.ece 

Asker-advokat pågrepet etter skudd mot asylmottaket på Hvalstad (2008):
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=525156 

Kjempet mot rasismen – Ble selv offer:
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d188350.htm

Gi penger til nødhjelp til Afrikas horn

Jeg er enig med Kirkens Nødhjelp som mener at norske myndigheter må bidra med mer penger til nødhjelp i forbindelse med tørkekatastrofen og sulten på Afrikas Horn. Kirkens Nødhjelp sier til Dagsavisen 22. juli 2011 at Norge minst bør gi nødhjelp “på Haiti-nivå”, det vil si 400 millioner kroner, og det har de rett i.

Videre bør så mange som mulig selv gi penger til hjelpeorganisasjonenes arbeid på Afrikas horn. De er rammet av den verste tørkekatastrofen på 60 år.

Henta fra Dagsavisen:

“Slik gir du penger. Alle norske organisasjoner som jobber i de tørkeutsatte områdene på Afrikas horn, har giverkontoer. Den letteste måten å donere penger på, er å bruke organisasjonenes nettsider, der man kan betale via sms/samtale eller kredittkort.

* Redd Barna: 7050.06.35280

* Care: 1644.10.50082

* Flyktninghjelpen: 8380.08.06006

* Røde Kors: 8200.06.10190

* Leger Uten Grenser: 5010.05.47500

* Kirkens Nødhjelp: 1602.40.26535  “

Lenker:

http://www.rodekors.no/giher

http://www.care.no/Templates/Pages/Donation.aspx?id=112

http://www.reddbarna.no/stoett-redd-barna/stoett-oss-oekonomisk

http://www.flyktninghjelpen.no/?did=9123840

http://www.legerutengrenser.no/Gi-din-stoette

http://www.kirkensnodhjelp.no/no/Aktuelt/Nyheter/verste-torke-pa-60-ar/

Gårsdagens enorme markering mot terror

Illustrasjon. (Foto: Jebulon/Wikimedia Commons)

I Oslo aleine var det opp mot 250.000 (BBC sine tall) som møtte opp på markeringa som retta seg mot Anders Behring Breiviks fascistiske terrorhandlinger i Oslo og på Utøya 22. juli. Jeg var en av disse. Markeringa var også en minnestund for ofrene for terroren.

Det var Asgeir Borgemoen som loset arrangementet i havn, i samarbeid med generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.

Blant appellantene var AUF-leder Eskil Pedersen, Oslo-ordfører Fabian Stang og Dilek Ayhan, daglig leder for Alarga. Det ble også spilt musikk, blant annet av Alexander Rybak. Herborg Kråkevik sang Nordahl Griegs ‘Til ungdommen’.

Det ble holdt slike markeringer rundt omkring i Norge. I Eidsvoll var tusenvis samlet utenfor Eidsvollbygningen i fakkeltog.

Ifølge Bergensavisen deltok minst 50.000 i markeringa i Bergen. Mellom 75.000 og 100.000 deltok i markeringa i Stavanger, ifølge politiet. Over 20.000 møtte opp til minnemarkering på Torvet i Trondheim, ifølge Adressa.no. Rundt 2.400 personer deltok i fakkeltoget i Levanger ifølge Trønder-Avisa. Ifølge Fædrelandsvennen deltok 15.000 i markeringa i Kristiansand. Mellom 5.000 og 10.000 deltok på markeringa i Tromsø sentrum ifølge Nordlys. Rundt 500 mennesker møtte opp til minnemarkeringen på Vadsø torg ifølge Finnmarken. Oppland Arbeiderblad skriver på sin nettside at rundt 10.000 var samlet i Gjøvik sentrum, mens 1.100 deltok i markeringa på Dokka og 2.500 deltok på Hadeland. Opp mot 15.000 mennesker deltok i markeringa i Lillehammer, ifølge GD. 20.000 deltok i markeringa i Hamar ifølge Hamar Arbeiderblad. Minst 2.000 deltok i fakkeltoget i Førde, ifølge Firda. Over 1.000 deltok i Stryn og rundt 200 deltok i Hornindal ifølge avisa Fjordingen. Rund 1000 deltok i markeringa i Molde ifølge Romsdals Budstikke.

Dette bare for å nevne noen av de mange markeringene som ble arrangert mandag 25. juli 2011.

Det er viktig at dette engasjementet opprettholdes, og at mange fler enn tidligere blir med i kampen mot intoleranse, rasisme og høyreekstremisme.

Lenker:

Hele landet går sammen mot terror:
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7726911

Eidsvoll Ullensaker Blad: I solidaritet og protest:
http://www.eub.no/nyheter/article5681705.ece

Bergensavisen om markeringa i Bergen:
http://www.ba.no/nyheter/article5681661.ece

Stavanger samlet i sorg:
http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5681662.ece

Adressa.no om markeringa i Trondheim:
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1667378.ece

Fædrelandsvennen om markeringa i Kristiansand:
http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article886636.ece

Nordlys om markeringa i Tromsø:
http://www.nordlys.no/nyheter/article5681686.ece

Sorgfullt møte:
http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article5681692.ece

Tusener i tog for terrorofrene:
http://www.t-a.no/nyheter/article171612.ece

Et folkehav av omsorg:
http://www.oa.no/nyheter/gjovik_toten/article5681701.ece

1.100 landlinger viste sin støtte:
http://www.oa.no/nyheter/article5681769.ece

2.500 med fakler:
http://www.oa.no/nyheter/hadeland/article5681690.ece

GD om markeringa i Lillehammer:
http://www.gd.no/nyheter/article5681707.ece

DT om markeringa i Drammen:
http://dt.no/nyheter/et-folkehav-samlet-i-sorg-1.6384250

Hamar Arbeiderblad om markeringene i Hamar og Moelv:
http://h-a.no//Nyheter//Nyheter/tabid/72/Default.aspx?ModuleId=126972&articleView=true

Minst 2.000 i fakkeltog i Førde:
http://www.firda.no/nyhende/article5681832.ece

Fjordingen om markeringene i Stryn og Hornindal:
http://www.fjordingen.no/nyhende/article361933.ece

Rørende fakkel- og rosetog:
http://www.rbnett.no/lokal/molde/article361654.ece

Hele Grenland samlet i sorgen:
http://www.pd.no/lokale_nyheter/article5681855.ece

Tusenvis samlet i fakkeltog i Moss:
http://www.moss-avis.no/nyheter/flere-tusen-gikk-i-fakkeltog-i-moss-1.6382633

Fredrikstad samlet i sorgen:
http://www.f-b.no/nyheter/skaper-vi-menneskeverd-skaper-vi-fred-1.6384726

Fylte gatene med fakler:
http://www.sa.no/lokale_nyheter/article5681783.ece

Den farlige høyreekstremismen

Det vanvittige, feige og grusomme terrorangrepet mot Regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir viser hvor farlig høyreekstremismen er.

De voldshandlingene som ble utført den 22. juli 2011 er så klart totalt uakseptable og moralsk forkastelige. Gjerningsmannen som har tilstått terrorhandlingene, Anders Behring Breivik, er helt åpenbart en høyreekstremist. Terroren den 22. juli 2011, som for Utøyas del tok liv av over 80 ubevæpna sivile, var fascistisk terror, gjennomført av en mann med sterkt antidemokratiske, rasistiske og kvinnefiendtlige holdninger.

Jeg kondolorer på vegne av alle ofrene og alle pårørende.

Nå må så mange som mulig ta et oppgjør med høyreekstremismen.

Mandag klokka 12 skal det holdes ett minutts nasjonal stillhet etter terrorangrepene på Utøya og Regjeringskvartalet http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518581.ece

Det skal også arrangeres markeringer og fakkeltog rundt omkring i Norge mandag 25. juli hvor folk får anledning til å ta avstand fra, og vise sin avsky overfor, de terrorhandlingene som ble begått den 22. juli, i Oslo og på Utøya. Jeg oppfordrer alle til å delta i disse markeringene.

Det er dessuten en god del folk som bør gå i seg selv etter de siste tre dagenes hendelser. Til og med før noen visste noe om hvem som stod bak disse terrorhandlingene, gjennomførte rasister hets av muslimer i Oslo, og denne hetsen involverte også fysiske angrep. Les mer om det her: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7723535

Disse totalt uakseptable og svært grumsete holdningene må også bekjempes. De er i seg selv uakseptable, og de er med på å skape en atmosfære som skaper mer hat. Kampen mot rasisme og for et likestilt og tolerant samfunn er en evig kamp som bare har blitt viktigere etter den fascistiske terroren som ramma Oslo og Utøya den 22. juli.

Lenker:

NRK: Alt om terrorangrepet: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7723046

Antirasistisk Senter: Et land i sorg: http://www.antirasistisk-senter.no/et-land-i-sorg.4943399-98689.html

Rødt: http://rødt.no/nyheter/2011/07/en-stor-tragedie-har-rammet-norge/

LO: http://www.lo.no/Presse/Pressemeldinger/–En-ufattelig-tragedie/?epslanguage=no

Pressemelding: Mannskap fra Norsk Folkehjelp savnet på Utøya:
http://www.folkehjelp.no/no/Presse/Pressemeldinger/?module=Articles&action=Article.publicShow&ID=17838

Bort med både EØS og EU

Fra 14. til 17. juli arrangerte Ungdom mot EU sin sommerleir, på Lunde leirsted i Vestby. Jeg er stolt over at Akershus var vertsfylke for denne viktige begivenheten. Det er viktig at Norge også i framtida holder seg utafor EU.

Land etter land i EU går nå gjennom en skadelig politisk prosess med kutt i viktige velferdsordninger. Det er så klart ikke nødvendig, fordi alle disse landa har en rik elite som betaler alt for lite skatt. Kuttene kunne med andre ord vært unngått.

Det hadde så klart også hjulpet for eksempel Hellas om de ikke var en del av eurosonen og ikke var underlagt en rekke skadelige regler. Den skadelige kuttpolitikken som innføres i EU-land etter EU-land dikteres nå igjennom i et samarbeid mellom EU, det internasjonale pengefondet (IMF) og regjeringer som trosser flertallets vilje i egne land. Slik blir det bråk av. Det er bra at motstanden og demonstrasjonene mot denne ekstremt urettferdige kuttpolitikken vokser. Verden hadde blitt et bedre sted dersom hele EU-systemet ble lagt helt ned.

I Norge er vi så heldig at vi ikke er medlem av EU. Dette har folkeflertallet og massevis av aktivister sikra gjennom seire i to folkeavstemninger. 63,6 prosent er imot norsk medlemskap i EU ifølge den ferskeste meningsmålinga utført av Sentio for avisene Klassekampen og Nationen.

Dessverre har Norge en rekke skadelige bindinger til EU. ESA, organet som skal overvåke at Norge følger EØS-avtalen, hevder at Norge ikke kan kreve tarifflønn- og vilkår når det offentlige legger ut oppdrag på anbud.

Norge må snarest mulig si opp EØS-avtalen, si opp veterinæravtalen med EU, trekke Norge ut av Schengen, Europol og Frontex samt trekke Norge helt ut av EUs militærapparat.

Les om kampen for en annen helsepolitikk

 

Foto: Tidsskriftet Rødt!

Tidssriftet Rødt Nr. 2A 2011 har tittelen ‘Kortreist helse – Lokalsykehus redder liv!’ Det er et knakende godt nummer som blant annet handler om truslene mot velferdsordningene som ligger innebygd i samhandlingsreformen, kampen for lokalsjukehusene, New Public Management i offentlig sektor og EUs helsedirektiv, som er nok et direktiv fra EU som det er viktig å moblisere så mange som mulig imot.

Gå hit for å lese hele utgaven av ‘Kortreist helse – Lokalsykehus redder liv!’:
http://www.marxisme.no/index.php/2011/nr-2a-2011

Få markedsmekanismene ut av kommuner og sjukehus

Når Bærum kommune etter sin gjennomgang av byråer som leverer vikarer i pleie- og omsorgssektoren tror at Adecco har «beholdt deler av lønningene til sykepleiere» (Budstikka 10. juni 2011), så er det et av mange eksempler på anbudspolitikkens konsekvenser.

Da den tidligere sjukepleieren Solveig Skinnarland døde på Risenga bo- og omsorgssenter i februar 2003 fant man dagboka hennes, hvor hun hadde skrevet om manglende pleie. Fra 1997 til 2002 var det selskapet ISS som drev Risenga bo- og omsorgssenter. Siden 2002 har det vært drevet av Norlandia Omsorg AS.

Både Oslo og Bærum kommune har brukt selskapet CityMaid AS innen de hjemmebaserte tjenestene. I 2008 gjennomførte Oslo en kvalitetsrevisjon i selskapets tjenester i Oslo, og rapporten slo da blant annet fast at det var «usikkert hvordan pleie- og omsorgsbehov hos brukergruppen ivaretas» og at det var «usikkert i hvilken grad internkontrollsystemet er implementert ute i tjenestene/blant de som utfører tjenesten i brukeren hjem».

Et ektepar fra Asker er tiltalt for å ha tappet barnehager i Oslo for over ni millioner kroner. Dagbladet.no forteller om tiltalen som Økokrim har tatt ut mot ekteparet. De to skal systematisk ha overbelastet sine egne selskaper ved blant annet å kreve skyhøy husleie, gjennom store kontantuttak og å dekke private utgifter.

Et annet tilfelle av den såkalte «kreativiteten» blant de kommersielle aktørene kunne man se da det ble avdekket ulovligheter hos Ragn-Sells/Adecco innen renovasjonen i Asker.

Selskap som får tilgang til driften av offentlig eide tjenester tjener inn profitt til eierne sine. Dette gjøres ved å kutte i utgiftene til lønn, pensjon og bemanning. Kvaliteten i tjenestene svekkes.

Gjennom den forferdelige helseforetaksreformen til Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har markedsmekanismene også kommet inn i sjukehussektoren. Samtidig som Bærum sykehus trues av unødvendige og skadelige kutt har Helse Sør-Øst avtale med private tjenesteleverandører til en årlig verdi av 3,5 milliarder kroner.

Samhandlingsreformen inneholder blant annet en skadelige bestemmelse om at kommunene skal få et medfinansieringsansvar for sjukehustjenestene. Rødt sier nei til denne finansieringsmodellen.

Rødt mener at alle må ha lik rett til gratis sjukehusbehandling. Foretaksmodellen må avskaffes. Vestre Viken HF og Helse Sør-Øst RHF må legges ned. Det må vedtas en forpliktende Nasjonal helse- og omsorgsplan som inkluderer budsjetter og investeringsplaner. Sjukehusene må ta i bruk det kommunale regnskapssystemet. Sjukehusene skal være underlagt demokratisk styring direkte fra departementet, i samarbeid med Storting, fylkesting, kommunestyrer, ansattrepresentanter og pasientorganisasjoner. Fylkestingene må få tilbake hovedansvaret for sykehusene.

Det må innføres et lovfesta totalforbud mot profitt for alle som driver med tjenester som skoler, sjukehjem, sjukehus, barnehager, søppeltømming, offentlig renhold, osv. Rødt går videre imot anbud innen driften av kommunale og fylkeskommunale tjenester og er i tillegg imot anbud innen kollektivtrafikken og spesialisthelsetjenesten. Vi mener alle disse tjenestene må driftes av offentlig ansatte.

Arbeidsmiljøkriminalitet er alltid ille. Ekstra ille blir det når enkeltindivider profitterer på lovbruddene. Å drive offentlige tjenester i egen regi er en forutsetning, men ingen garanti for gode arbeidsvilkår og gode tjenester. Både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet må bli tøffere med alle som faller under deres tilsynsområde.

Vikarbyråene forpester arbeidslivet

Et vikarbyrå er et overflødige mellomledd mellom arbeidsplassen og den som skal gjøre jobben. Uvesenet brer om seg, og bør snarest mulig forbys.

Adecco er et av flere vikarbyrå som har blitt tatt for omfattende lovbrudd, inkludert arbeidsmiljøkriminalitet, mens de har utført oppdrag for en kommune eller en annen offentlig instans.

De hadde som jippo at de skulle ansette en “vikarierende konsernsjef” om sommeren. Bare studenter fikk søke. Lønna for den ene måneden med jobb var på 100 000 kroner.

I A-Magasinet til Aftenposten, fredag 8. juli, intervjues studenten som fikk denne sommerjobben – Kine Stirler Alm (25 år), student fra Skullerud i Oslo. Her er et utdrag av intervjuet:
” – Din lønn på 100 000 for én måned – er ikke det litt lite for en konsensjef? Ifølge ligningen tjente Adecco–konsernfsjenfen 3,2 millioner i 2009, inkludert bonus.
- Som student er 100 00 i lønn bra. Jeg kan ikke uttale meg om lønnen er bra for konsernsjefer generelt, men selv er jeg fornøyd.”
Nei, du sier ikke det. 100 000 kroner i måneden er så klart en veldig høy lønn, og skyøhyt over hva de underbetalte ofrene for Adecco . Adecco dras så vidt jeg veit snart for retten av deler av fagbevegelsen, for å tvinges til å levere den etterbetalinga som de skylder disse folka. Samtidig kjører de altså en slik jippo.

Dessverre har nok A-magasinet rett. Konsernsjefer tjener nok som regel enda mer enn Kine Stirler Alm tjente. Vi må få bytta ut dagens samfunnssystem.

Ikke bare har Adecco utstyrt seg med en vikarierende konsernsjef i en av årets sommermåneder. Det er ikke lenge siden at Adeccos vikarierende  informasjonssjef (jeg tuller ikke) var ute med leserbrev i Dagens Næringsliv for å drive med brannslokking og skadebegrensning i forhold til selskapets omdømme.

Én ting skal Adecco ha. De er konsekvente undergravere av faste ansettelser i arbeidslivet.