Lønnsforskjellene i Norge er kjempestore
Det kommer mye skadelig ut av BI. Sistemann ut er førsteamanuensis på BI, Ole Skalpe som har følgende å si om lederlønninger til E24.no «For lave lønninger kan gjøre at selskapene ikke ender opp med de beste hodene.» Skalpe mener at norske lederlønninger må «holde et visst nivå». Skalpe tar absurditeten noen skritt videre når han lirer av seg følgende gullkorn: «I offentlige virksomheter, som ved sykehusene og i NAV, hvor det har vært mye problemer den siste tiden, kan man jo stille seg spørsmålet om det er bra at [leder]lønningene er såpass lave» Han konkluderer videre med at Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sin lønn er helt rimelig. «Det fortjener han absolutt» sier Skalpe til E24.no. Om det var Baksaas glimrende lederskap som førte til den totale kollapsen for Telenors mobilkunder eller ikke sier ikke Skalpe noe om.
En ting er at Skalpes uttalelser er et ganske stort slag i ansiktet på de som faktisk utfører nødvendig arbeid hos Telenor, hos NAV og på sjukehusene, til langt lavere lønn enn sine ledere. En annen ting er jo at det er nettopp lederne, den politiske ledelsen og toppbyråkratsjiktet, som er årsaken til problemene, for eksempel innen sjukehusene og NAV.
Skalpes sosialdarwinisme er for så vidt ikke noe annet enn de herskendes tanker. Pensjonreformens angrep på folketrygden og angrepet på uførepensjonen begrunnes jo med at det «må lønne seg å jobbe». Folk flest skal tydeligvis «motiveres» til å jobbe mer gjennom å få dårligere råd. Men «gode ledere» skal tydeligvis rekrutteres gjennom høye lønninger. Også under sittende regjering er det ledere i statlig sektor med svært høye lønninger.
Det som så klart er sannheten er at høye lederlønninger bare gjør at det er de aller grådigste som ender opp som ledere. Resultatet er så klart svært dårlige ledere.
Skalpe sier at norske lederlønninger i en verdenssammenheng er lave. Det at klasseskillene er enda større i resten av verden forandrer ikke det faktum at lønnsforskjellene i Norge er grotesk store. Fra 1997 til 2003 fikk de 10 prosent rikeste 40,8 prosent høyere lønn. I den samme perioden måtte de fattigste ta til takke med langt mindre. Fra 1990 til 2006 fikk den rikeste prosenten i samfunnet økt sine inntekter fra 4 til 8 prosent av samfunnskaken, ifølge forskning gjennomført av Rolf Aaberge og Anthony Atkinson. Fafo-rapporten «Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon» (2009) viser at antallet fattige barn øker i flertallet av kommunene i Norge.
På tross av at det var finans- og banksektoren som utløse den verdensomfattende økonomiske krisa, så kunne administrerende direktører i denne sektoren i Norge notere seg en lønnsvekst på 9,3 prosent og en gjennomsnittlig årslønn på 1,4 millioner kroner i 2010. Når vi veit hvor dårlig lønn butikkmedarbeidere har, kan det jo være på sin plass å nevne at lønnsveksten for direktørene innen varehandel var på hele 10,8 prosent. De hadde en snittlønn på 727.000 kroner i fjor. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i Norge for 2010 var for øvrig på 3,75 prosent.
Skalpe tar allikevel kaka når han påstår at «høye lederlønninger kan fungere som en motivasjonsfaktor for de ansatte». Enten så snakker han mot bedre vitende, eller så har han null erfaring fra det virkelige arbeidslivet.
I denne saka representerer Skalpe et marginalt standpunkt. En undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viste at 63 av norske lønnsarbeidere ikke vil ha økte lønnsforskjeller. Solide flertall over hele verden mener at de rike må betale mer skatt, ifølge en meningsmåling gjennomført av Harris Interactive på vegne av avisa Financial Times.
Det er trist at ingen av partiene som i dag er inne på Stortinget går inn for å konfrontere det rikeste mindretallet i landet vårt på en sånn måte at vi kan få på plass en kraftig omfordeling av både kjøpekraft og makt i det norske samfunnet.
Lenker:
BI-forsker Ole Skaple mener norske toppledere tjener farlig lite:
http://e24.no/jobb/norske-lederloenninger-er-lave/20071519
Folk vil ikke ha større lønnsforskjeller:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article448062.ece
Fafo-rapporten ‘Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon’
http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/index.html
Dagens Næringsliv: Lønnsfesten tilbake i finans:
http://www.dn.no/privatokonomi/article2087711.ece
Adults worldwide say ‘Tax the rich!’
http://www.harrisinteractive.com/NewsRoom/HarrisPolls/FinancialTimesHarrisPolls/tabid/449/ctl/ReadCustom%20Default/mid/1512/ArticleId/195/Default.aspx
Rolf Aaberge and Anthony Atkinson: ‘Top income in Norway’ (SSB): http://www.ssb.no/publikasjoner/DP/pdf/dp552.pdf
Lik dette:
Denne bidraget ble lagt inn den juni 26, 2011 kl. 11:11 am og er arkivert under Uncategorized med merkelapper Arbeidsforskningsinstituttet, arbeidsliv, arbeidslivet, økonomi, banksektoren, barnefattigdom, BI, E24.no, FAFO, Financial Times, finans, Harris Interactive, Jon Fredrik Baksaas, klassekamp, klasseskille, krisa, lønn, lønnsforskjeller, NAV, Norge, Ole Skalpe, overklasse, politikk, sjukehusene, Telenor, varehandelen. Du kan følge kommentarene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feed'en You can leave a response, or trackback from your own site.
juni 26, 2011 kl. 5:55 pm
Eg lurer på om han forskaren har sett nærare på den norske kulturen i forhold til lønsutvikling. På Nordvestlandet har eg sett ein tendens til at når bedrifter går med stort overskot, så gjer ein ofte gode bonusar til ansatte. Kanskje vell så godt, for å gjere ein god jobb. Eg har ei kjensle av at BI forskaren gløymer å studere nærare den norske kulturen, der egalitæritet mellom individa og udmjukheit er viktig dygd.
Vist du veit korleis du finn hans forskning og om dei har opne seminar på BI, så kunne det vore spennende å sett nærare på kulturelle faktorane. Sett i forhold til desse faktorane, så er kanskje ikkje 5 millionar ein “dårleg” løn. Uansett, spennande tema du tar fram i bloggen. Vist eg har vore deg, så har det kanskje vore verdt å ta ein tur på BI seminar og høyre meir om forskninga hans og data og metoder han har brukt for å kome fram til det resultatet. kanskje hans forskning for snever for å forstå kor gode leiarar ein kan få med ei viss X Kr i løn. (Eg reknar med at ut frå den artikkelen du henviser til, så har dei berre tatt ein liten del av hans forskning fram i søkjelyse, så vist du har tilgang på hans forskningsarbeide, har det vore artig å lese)
juni 26, 2011 kl. 7:05 pm
Hei Ole Gaute. Har ikke lest grundig forskningsarbeidet hans, nei. Får se da, om jeg får tida. Døgnet har bare et begrensa antall timer, veit du.
Dersom du sjøl er interessert, for du prøve å spore opp noen av publikasjonene som er lista opp på CV’en hans: http://www.bi.no/no/Forskning/Faglige-hjemmesider/?ansattid=a0110181&type=cv
juni 26, 2011 kl. 7:06 pm
Kanske kan vara av intresse för dig?
http://www.cribsnorge.se/lonerna-i-oslo-ar-bland-de-hogsta-i-varlden
juni 26, 2011 kl. 10:38 pm
Takk Anders, eg skal titte på hans arbeide. Blir neppe tur til BI, men eg håpar nokon tørr å spørre han kritiske spørsmål. Skulle ynskje du var journalist, som hang litt meir på BI.
Vist ein skal ta hans forskning rett, så kan ein hevde at for å få dei beste lærarane, bør ein ha lønsutbetaling på 15 milionar kroner osv. Skal sjå nærare på CRIBS og din url link. Lukke til med vidare blogging.