Personvernet under angrep

Jeg vil gi ros til alle stortingsrepresentantene som stemte imot å innføre datalagringsdirektivet i Norge. Dessverre var ikke disse i flertall. Innføringa av datalagringsdirektivet må reverseres så fort som over hodet mulig.

Ved avstemminga om datalagringsdirektivet i Stortinget svikta et flertall av stortingsrepresentantene i forhold til personvernet. Datalagringsdirektivet snur prinsippet om at alle skal antas uskyldig inntil det motsatte er bevist på hodet. Vi er nå alle mistenkte. Teleselskap skal på statens vegne systematisk registrere hver gang vi kommuniserer med andre via telefon og epost. Registreringa skal i tillegg omfatte hvor vi og alle de andre som deltar i kommunikasjonen befant seg mens kommunikasjonen pågikk. Denne informasjonen skal altså nå lagres for mulig bruk i framtida, i maksimalt 2 år.

Flere av personvernmyndighetene innenfor EU/EØS-området har med rette påpekt at datalagringsdirektivet strider mot Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.

EUs datalagringsdirektiv må ut av norsk lov. Det er totalt uakseptabelt at staten nå har anledning til å bedrive generell og vilkårlig informasjonsinnhenting om vår digitale kommunikasjon med andre.

Man kan jo forestille seg hvor stort ramaskrik det hadde blitt om Stortinget på 1950-tallet hadde vedtatt en lov som påla postverket å lage en full oversikt over hvem hver enkelt sendte brev til.

Dagens teknologi gjør det mulig å etablere et overvåkingsregime som folk ikke nødvendigvis merker. Den som tror at informasjonen som lagres på grunn av datalagringsdirektivet ikke kommer til å misbrukes, og heller ikke kan komme på avveie, er utrolig naiv.

NHO er ikkje bra for landbruket

Eg kjøper no utelukkande mjølk, ost og yoghurt som kjem frå Tine. Eg ser at det er ein diskusjon i Tine om selskapet skal bli medlem av NHO Mat og Bio. Det synest eg er trist.

Det er ikkje bra at Nortura har vorte medlem av NHO. NHO har tette band til partiet Høgre, eit parti som har ein særs dårleg landbrukspolitikk. I NHO er dei fleste av bedriftene og landsforeiningane positive til norsk medlemskap i EU, og berre det burde vere argument nok for landbrukssamvirket for å halde seg langt unna NHO.

Eg vonar at eit fleirtal av eigarane av Tine får stansa framlegget om å melde Tine inn i NHO. For seks år sidan vart eit liknande framlegg skrinlagt då eigarane greip inn overfor leiinga i Tine. Eg vonar at eigarane gjer det same no.

Lenker:

Nationen:

Tidlegare bondetopp kritisk til NHO-prosess: http://www.nationen.no/2011/03/22/naring/bondelagsleiar/bjarne_undheim/tine/nho/6527274/ 

Debattmøte om Tine og NHO: http://www.nationen.no/a/6571389

Tine tar NHO-debatten på grunnplanet: http://www.nationen.no/2011/02/18/naring/landbrukets_arbeidsgiverforening/nho/tine/trond_reierstad/6463141/

Usemje i Tine om NHO-medlemskap: http://www.nationen.no/2011/02/15/naring/tine/nho/landbrukets_arbeidsgiverforening/6451641/ 

Debatt i Tine om medlemskap i NHO: http://www.nationen.no/2011/02/13/naring/tine/nho/landbrukets_arbeidsgiverforening/6449704/ 

Feil om vikarbyrådirektivet

Tommy Bech fra Europabevegelsen Romerike skriver i sitt leserbrev ‘Partiet Rødt og vikarbyråene’ i Romerikes Blad 13. april at «Direktivet [vikarbyrådirektivet], som skal implementeres i Norge innen desember 2011, slår fast at innleide medarbeidere skal ha samme lønn- og øvrige arbeidsvilkår som om vedkommende var fast ansatt i virksomheten». Dette stemmer ikke.

Det er ikke sant at vikarbyrådirektivet sikrer samme lønns- og arbeidsvilkår for innleide medarbeidere. Vikarbyråene vil kunne snike seg rundt reglene som sjukelønn ved å opprette en filial i det EØS-landet som har den dårligste lovgivinga i forhold til stillingsvernet. Vikarbyrådirektivet sikrer heller ikke likebehandling i forhold til pensjonsvilkår. Stortinget kan forresten på egen hånd vedta reell likebehandling mellom innleid arbeidskraft og andre, om de vil.

Bech skriver at «Forenkling av ansettelser av vikarer gir flere muligheten til å få prøvd seg i arbeidslivet.» Dette stemmer heller ikke. Europeiske land med et høyere innslag av midlertidige ansettelser og vikarbyråbruk, som for eksempel Storbritannia, har også høyere arbeidsledighet enn Norge. Den politikken Bech står for fører med andre ord til at færre får deltatt i arbeidslivet.

NHO sier åpent at dersom direktivet blir vedtatt vil de prøve å bli kvitt Arbeidsmiljølovens §14-12 gjennom EU/EØS-systemets rettssystem. Arbeidsmiljølovens §14-12 slår fast at kravene til bruk av vikarbyrå er de samme som kravene til midlertidig ansettelse, som slås fast i Arbeidsmiljølovens § 14-9.

Vikarbyrådirektivets mål er økt vikarbyråbruk. Det vil gjøre den viktige kampen mot sosial dumping enda vanskeligere. Rødt vil gå i motsatt retning og innføre et lovfesta totalforbud mot privat arbeidsformidling og private vikarbyrå.

Det er viktig å få en slutt på at EU-systemet påvirker norsk arbeidslivslovgivning. Rødt støtter de delene av fagbevegelsen som krever at Norge tar i bruk reservasjonsretten mot vikarbyrådirektivet.

Lenke:

Høyringssvar om vikarbyrådirektivet frå partiet Raudt: http://www.regjeringen.no/pages/14001632/Partiet_Rodt_merknader.pdf 

Arbeidsmiljøloven: http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html