Jeg vil gi ros til alle stortingsrepresentantene som stemte imot å innføre datalagringsdirektivet i Norge. Dessverre var ikke disse i flertall. Innføringa av datalagringsdirektivet må reverseres så fort som over hodet mulig.
Ved avstemminga om datalagringsdirektivet i Stortinget svikta et flertall av stortingsrepresentantene i forhold til personvernet. Datalagringsdirektivet snur prinsippet om at alle skal antas uskyldig inntil det motsatte er bevist på hodet. Vi er nå alle mistenkte. Teleselskap skal på statens vegne systematisk registrere hver gang vi kommuniserer med andre via telefon og epost. Registreringa skal i tillegg omfatte hvor vi og alle de andre som deltar i kommunikasjonen befant seg mens kommunikasjonen pågikk. Denne informasjonen skal altså nå lagres for mulig bruk i framtida, i maksimalt 2 år.
Flere av personvernmyndighetene innenfor EU/EØS-området har med rette påpekt at datalagringsdirektivet strider mot Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.
EUs datalagringsdirektiv må ut av norsk lov. Det er totalt uakseptabelt at staten nå har anledning til å bedrive generell og vilkårlig informasjonsinnhenting om vår digitale kommunikasjon med andre.
Man kan jo forestille seg hvor stort ramaskrik det hadde blitt om Stortinget på 1950-tallet hadde vedtatt en lov som påla postverket å lage en full oversikt over hvem hver enkelt sendte brev til.
Dagens teknologi gjør det mulig å etablere et overvåkingsregime som folk ikke nødvendigvis merker. Den som tror at informasjonen som lagres på grunn av datalagringsdirektivet ikke kommer til å misbrukes, og heller ikke kan komme på avveie, er utrolig naiv.