Grønn omstilling

Det bør brukes 100 milliarder kroner på fornybar energi i en fire års periode. Det finnes store muligheter på å skape varige arbeidsplasser gjennom å bygge ut mer fornybar energi. Det må være et mål at det produseres 20 TWt vindkraft i 2020. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan bety 15 TWt og 2000 nye arbeidsplasser. Å installere solfangere på alle offentlige bygg kan bety en innsparing på 30 prosent av elektrisiteten som brukes der. Dette vil også skape arbeidsplasser. Det er videre mulig å bygge ut havenergi langs kysten, men først og fremst trengs det en innsats innenfor forskning og utvikling.

Det er videre et stort uutnytta potensialet i energieffektivisering. Det er for eksempel store muligheter til å lage elektrisitet eller varmeenergi basert på basis av spillvarme, avgasser og avfall fra industrien. Dette kan for eksempel bidra til miljøvennlig fjernvarmeanlegg. Det er også store muligheter til å forbedre de norske elektristetslinjene. I dag forsvinner 10-12 prosent av elektrisiteten på veien fram til strømforbrukerne, og dette tapet kan reduseres mye.

Det går an å gjøre Norge grønnere. Men da må man kaste den meningsløse handlingsregelen over bord. Norge må slutte å spare seg til fant. Det er nødvendig med en grønn omstilling. Det kommer til å koste. Jo lenger fram i tid vi utsetter omstillinga, jo vanskeligere blir det.

En kraftløs strømpolitikk

Mange i Akershus har i det siste fått en temmelig høy strømregning i posten. Mange steder i Norge er strømmen enda dyrere.

I 1991 stemte et enstemmig Storting for å skape et «kraftmarked» og en kraftbørs. Denne politikken erstatta den tidligere stortingsvedtatte prisen fra Statskraft. Kjernen i denne markedsliberale politikken er at billig strøm fra vannkraft blir solgt til markedspris. Når nettet blir bygget helt ut kan eksporten til Europa gå uhemmet. Vi har nemlig tydeligvis råd til å bygge sjøkabler når det er snakk om eksport.

Omfanget av norsk krafteksport må reduseres. Det må komme på plass regelverk som sørger for at det er en forsvarlig fyllingsgrad i magasinene året rundt.

Dagens politikk er ekstremt usosial og gjør gode miljøtiltak vanskeligere. Folk må få slippe valget mellom å fryse i sitt eget hjem og å bli flådd økonomisk fordi det er kaldt ute. Rødt går inn for et toprissystem for strømleveranser til alle de norske husholdningene, med rimelig strøm til basisforbruk og dyr strøm til overforbruk. Akershus Energi bør innføre et slikt prissystem.

Rødt krever at profittstyring av kraften oppheves og at kraftverkene drives for å skaffe den kraften vi trenger til forutsigbare priser, og der billig kraft prioriteres til industriformål og til nødvendige behov hos forbrukerne.

ENØK-tilskuddene til husholdningene må økes. Det samme må bostøtten til dem med dårligst råd. Aller viktigst er det å få ned strømprisene for et helt vanlig strømforbruk. Jeg oppfordrer alle stortingsrepresentantene om å fjerne kraftbørsene og styre strømprisene politisk.

Stortinget må gripe inn

VG Helg skriver om norske helsetoppers omfattende reisevirksomhet. Sykehussjefer har brukt fellesskapets midler til å dra på konferanser i blant annet New York, San Diego, Beijing, San Fransisco, Washington, Mumbai, Venezia og Zanzibar.

Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst brukte nesten en kvart million kroner på reiser i fjor. I 2010 reiste han hele 38 000 km ved hjelp av fellesskapets ressurser.

Dette er galskap. Stortinget er nødt til å gripe inn og få en slutt på sløsinga. Helsekroner skal gå til helseomsorg, ikke til ting som dette. Det er tydelig at det er et en total mangel på magemål i forhold til pengebruken på kurs og konferanser blant helsetoppene. Dette må det ryddes opp i med en eneste gang.

Ekstra ille blir det når noen av helsetoppene deltar på en konferanse som World Health Executive Forum, som selv omtaler konferansen som «privat og lukket for innsyn». Det må komme på plass regelverk som hindrer statslønnede norske helsetopper fra å delta på slike konferanser.

Dette er for så vidt enda en sak som viser at helseforetaksmodellen åpenbart ikke fungerer, men gir alt for mye makt til ikke-folkevalgte helsebyråkrater. Helseforetaksmodellen må avskaffes med en eneste gang.

Lenker:

Kjørte “jorda rundt” på skattebetalernes regning: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10083220

Helsetopper kjøper seg plass i eksklusivt helseforum: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10083298

Få bort helseforetaksmodellen

Sverre Myrli fra Akershus Arbeiderparti sier til RB at de regionale helseforetakene ikke fungerer optimalt, og sier at han vil ha «sterkere styring» av helsevesenet. Selvransakinga i Akershus Ap går ikke langt nok.

Stortingsrepresentant i FrP, Kari Kjønaas Kjos, påstår i RB at dagens modell for sykehusene er bedre en den forrige fylkeskommunale modellen, og at dagens modell gir en større grad av likebehandling. Begge deler er åpenbart feil.

Dagens helseforetaksmodell har svekka en rekke lokalsjukehus, og har faktisk skapt en trussel om at enda flere av dem legges ned. Dette er det motsatte av likebehandling innen helseomsorgen. Tilbudet har jo åpenbart blitt svekka mange steder. Virkelig likebehandling i helsevesenet får vi forresten ikke før et flertall på Stortinget adopterer Rødts standpunkt om at alle egenandelene i helsevesenet må fjernes, og at folketrygden også må omfatte optikertjenester og tannpleie.

Den planlagte «samhandlingsreformen» er enda et skritt i gal retning. Her skal terskelen for å kunne bli lagt inn på sykehus heves, ved at man skal lempe deler av finansieringsansvaret for sykehusinnleggelser over på kommunene. Dette vil føre til en svekking av helsetjenestene.

Det er det lille antallet med topper i helsebyråkratiet som i realiteten styrer helse-Norge. Dette er alt for mye makt i alt for få hender. Helse Sør-Øst må legges ned!

Det må bli en slutt på markedsorienteringa av sykehusene. Det er rom for pasientorganisasjoner som Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Feiringklinikken i helsevesenet. Men kommersielle aktører har ingenting å gjøre i driften av sykehus.

Rødt Akershus utfordrer samtlige stortingsrepresentanter til å umiddelbart vedta en reversering av helseforetaksmodellen og føre styringa av sykehusene tilbake til fylkeskommunene, som et første skritt på veien til å skape en mer demokratisk modell for styring av sykehusene – en modell som omfatter nasjonale og regionale folkevalgte, ansattrepresentanter og pasientorganisasjoner.

Bort med vikarbyråene

Det må innføres et totalforbud mot private vikarbyråer. Arbeidsformidling skal være en offentlig oppgave. Private vikarbyrå har som alle andre kommersielle selskap som oppgave å tjene inn penger for selskapets eiere. Det fører så klart til hardere rovdrift på de som faktisk skal utføre de oppgavene som vikarbyråene tar på seg.

Siden hensikten med EUs vikarbyrådirektiv er å øke omfanget av vikarbyråbruken, støtter jeg så klart de delene av fagbevegelsen som krever at Norge bruker reservasjonsretten og legger ned norsk veto mot at vikarbyrådirektivet blir innført i Norge.

Rødt vil forby private vikarbyråer: http://roedt.no/nyheter/2011/03/r%c3%b8dt-vil-forby-private-vikarbyr%c3%a5er/ 

Leder i Rød Ungdom, Iver Aastebøl: Forby vikarbyråer!: http://www.dagbladet.no/2011/02/28/kultur/debatt/debattinnlegg/adecco/arbeidsliv/15613826/

Bekjemp arbeidsmiljøkriminaliteten

Høyres leder Erna Solberg skriver i et leserbrev i Romerikes Blad 10. mars at lovbruddene ved Ahus ikke har «fått tilsvarende konsekvenser som Adecco-saken.»

Solberg har ikke har fått med seg at lovbruddene på Ahus også er en del av Adecco-saken. Også på Ahus har vikarsykepleiere og egne ansatte gått doble vakter. HR-direktør ved Ahus, Jan Inge Pettersen, har innrømmet lovbruddene til NRK. De fleste av de innleide vikarene som har hatt ulovlig lange vakter har kommet fra Adecco.

Når styrelederen i Incita AS sier at «Vi prioriterer pasientens ve og vel framfor Arbeidsmiljøloven» snakker han usant. Helsetjenestene blir dårligere av at Arbeidsmiljøloven brytes. Fylkeslegen i Oslo og Akershus har rett i at det er uforsvarlig når folk jobber doble eller tredoble vakter. Alle, inkludert Ahus, må følge Arbeidsmiljøloven.

Kommersielle selskap skal tjene inn penger for selskapets eiere. Dette går både ut over arbeidsforholdene til dem som holder tjeneste i gang og de som trenger disse tjenestene. Alle de kommersielle selskapene må kastes ut av den daglige driften i både kommunene og sjukehusene. Rødt vil at kommunene og sjukehusene skal drive disse tjenestene sjøl, i egen regi, med egne ansatte.

Arbeidsmiljølovens § 14-9 setter strenge krav til når man kan bruke vikarer og midlertidig ansettelse. Det er åpenbart at Ahus faktisk har et behov for større grunnbemanning, og at mye av vikarbruken har vært i strid med Arbeidsmiljølovens § 14-9.

Situasjonen blir bedre dersom vedtaket om å overføre pasienter fra Aker sykehus til Ahus reverseres. Videre må helseforetaksmodellen fjernes, slik at vi kan bruke mer av ressursene på den daglige driften av sjukehusene. Helse Sør-Øst-byråkratiet er enormt tungrodd.

Arbeidstilsynet må slutte helt med si i fra på forhånd om at de skal gjennomføre et tilsyn på en arbeidsplass. Det må videre tilføres mer midler til Arbeidstilsynet.

Lenker:

Ahus innrømmer ulovlig mye vikarbruk: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7524841 

Fylkeslegen vil granske Ahus: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5505781.ece 

Arbeidstilsynets innsats i helsesektoren: http://www.arbeidstilsynet.no/nyhet.html?tid=228253