Dagbladet skal ha ros for sommerens artikkelserie om klasseskillene i Norge. For det er ingen tvil om at Norge er et samfunn med klare og økende klasseskiller.
I Dagbladet 27. juli sier professor ved NHH, Kjell G. Salvanes, at «Det ikke finnes noen fasit på hvordan man kan jevne ut klasseforskjellene». Dette stemmer ikke. Skal man jevne ut klasseforskjellene så er det viktigste man kan gjøre å gi de rikeste dårligere råd samtidig som man styrker privatøkonomien til de fattigste. Det aller første regjeringa kunne gjøre med saken er derfor å senke de høye statlige lederlønningene
Boligpolitikken i Norge er en viktig årsak til fattigdom. Det norske boligmarkedet får stort sett styre seg sjøl, og skyhøy pris på kjøp og leie av bolig er resultatet. Dette skjer samtidig som antall boligløse øker.
Husbanken må ikke bare stå for bostøtte til et lite antall mennesker, men tilby fordelaktige husbanklån med lav fast rente og lang avbetalingstid. Staten må sette igang med storstilt oppretting av ikke-kommersielle utleieboliger med en leie som ligger langt under markedspris. Det må også opprettes langt flere studentboliger, slik at studentene ikke presser opp prisene i resten av leiemarkedet.
Videre må egenandelene i helsevesenet fjernes helt. Helsevesenet bør helfinansieres av fellesskapet, i solidaritet med dem som er så uheldig at de blir sjuke og skada. Tannpleie og optikertjenester må også bli sosiale rettigheter.
Uførepensjonsutvalgets foreslåtte kutt i uføretrygden må avvises på det mest bestemte. Uføretrygden er allerede for lav. Den må økes, ikke senkes. Minstepensjonen må også økes, i første omgang til 3 G (ca 210 000 kroner i 2008).
Det må innføres en statlig minstenorm for sosialhjelp, i første omgang på minstenivået til Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).
Regjeringa må slutte å skryte av Norges «internasjonalt sett lave arbeidsledighet» og gå aktivt til verks for å skape flere arbeidsplasser. Samtidig må arbeidsledighetstrygden økes.
Skattepolitikken må legges om. Matmomsen og momsen på tjenester må fjernes. Vi må få på plass et enkelt og progressivt skattesystem, hvor inntektsskatten senkes for lave inntekter, og økes for dem med høye inntekter. Alle forskjellige «skjermingsfradrag» på kapitalinntekt må fjernes, og aksjeutbytte må skattes fullt ut, på lik linje med lønnsinntekter.
Folk som tjener under 3 G bør få slippe å betale skatt. Det høyeste trinnet på toppskatten bør flyttes til inntekter over 600 000 kroner, samtidig som satsen økes fra 12 prosent til 25 prosent. Nedre grense for formueskatt bør heves. Aksje- finans- og valutatransaksjoner må beskattes.
De tiltakene jeg har beskrevet her vil ikke gjøre slutt på klassesamfunnet i Norge, men de vil føre til mindre klasseskiller. De er viktige skritt på veien til et mer rettferdig samfunn.
