Skattedebatten
Jeg slenger meg på den pågående debatten om norsk skattepolitikk, og vil gjerne slå fast følgende: De lavest lønte i Norge betaler for mye skatt. De aller rikeste betaler for lite skatt.
Norsk skattepolitikk bør åpenbart legges om. Her er noen forslag til endringer som bør iverksettes:
* Alle som tjener under 3G (ca 210 000 kroner) må få slippe å betale skatt. * Kapitalinntekt må beskattes med toppskatt og trygdeavgift. * Alle former for “skjermingsfradrag” på aksjeutbytte og annen kapitalinntekt må fjernes. * Det høyeste trinnet på toppskatten kan settes til inntekter over 600 000 kroner, og satsen kan økes fra 12 prosent til 25 prosent. * Fagforeningskontingent må gjøres fradragsberettiga fullt ut, uten beløpsbegrensning. * Nedre grense for formueskatt bør heves, samtidig som formueskatten bør økes for de som skal betale formueskatt. * Aksje- finans- og valutatransaksjoner må beskattes. * Matmomsen og momsen på tjeneser må fjernes.
En slik skattereform vil slik jeg ser det være et viktig første skritt i omfordeling av inntekt og eiendom.
I tillegg er det så klart viktig å slåss for omfordeling lokalt. I mange kommuner er det blitt innført eiendomsskatt på private boliger. Eiendomsskatt er en hensiktsmessig skattereform når den rettes inn mot rikfolks eiendommer. Det er ikke tilfelle i dag. Som et første skritt for en bedre utjevning er det viktig å slåss for solide bunnfradrag i de kommunene hvor det er eiendomsskatt på private hjem.
Usosial eiendomsskatt er en dårlig løsning på kommune-Norges utfordringer.Kommuneøkonomien må styrkes gjennom økte statlige overføringer til kommune-Norge.
Eiendomsskatt på næringsbygg (med unntak for landbrukseiendommer) og fritidsboliger som hytter er riktig og viktig fordelingspolitikk.
Egenandelen på hjemmetjenester er i praksis en usosial særskatt på sjukdom/funksjonshemming som bør fjernes.
