Kampen mot fattigdom
I Asker og Bærum Budstikke, torsdag 22. juli, kan vi lese at Asker og Bærum kommune har 1 750 barn og unge som regnes som fattige, ifølge Fafo-rapporten i 2009. Bærum kommune har fått 900 000 kroner i statlige midler i 2010 for å bekjempe og forebygge barnefattigdom. I Asker og Bærum Budstikke kan vi lese om at Dønski fritidshus tilbyr ulike aktiviteter for blant annet barn i familier med lav inntekt.
Det er så klart riktig å gjøre gjøre det mindre ille å være fattig, men det viktigste er å gjøre noe med selve fattigdommen. Fattige barn har fattige foreldre/foresatte.
Kampen mot fattigdom handler om å heve inntekten til lavtlønte, bekjempe arbeidsløshet og heve trygdeordninger og sosialstønader. De tiltakene som beskrives i Asker og Bærum Budstikke 22. juli går ut på skadebegrensning. De går ikke til roten av problemet.
Staten kan gjøre mye mer for å bekjempe fattigdom. Skattepolitikken må legges om. Folk som tjener under 3G (rundt 210 000 kroner i 2008) bør få slippe å betale skatt. Matmomsen og momsen på tjenester bør fjernes.
Det må ikke kuttes i uførepensjonen. Uførepensjonen må tvert imot økes og uføre må få beholde det behovsprøvde barnetillegget. Minstepensjonen må umiddelbart heves til 3G og reguleres som lønnsutviklinga
Husbanken må begynne å tilby mer fordelaktig boliglån med lav fast rente og lang avbetalingstid, samtidig som staten må sette i gang en massiv utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger for å senke leieprisene i boligmarkedet.
Barnehageplasser og SFO bør helfinansieres av fellesskapet, og ikke gjennom brukerbetaling som i dag. Egenandelene i helsevesenet, som er en usosial skatt på sjukdom, må også fjernes. Helsevesenet må også helfinansieres av fellesskapet. Det samme gjelder bruk av kollektivtransport.
De ekstremt lave sosialhjelpssatsene skaper helt åpenbart mer fattigdom. Som et første skritt for å rette opp dette må det innføres en statlig minstenorm for sosialhjelpssatsene som ligger minst på nivå med Statens Institutt For Forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett for husholdningene.
Det er i tillegg nødvendig at regjeringa slutter med å snakke om Norges «internasjonalt sett lave arbeidsledighet», men tvert imot bekjemper arbeidsledigheten gjennom å skape flere arbeidsplasser.
Lik dette:
Denne bidraget ble lagt inn den juli 28, 2010 kl. 1:09 pm og er arkivert under Uncategorized med merkelapper Akershus, arbeidsledighet, Asker, Asker og Bærum Budstikke, barnefattigdom, Bærum, boligpolitikk, Dønski fritidshus, egenandeler, FAFO, fattigdom, fattigdommen, fattigdomsbekjempelse, helsevesen, Husbanken, inntekt, kollektivtransport, lønn, matmoms, minstepensjon, moms på tjenester, politikk, SIFO, skatt, skattefrikort, sosialhjelpssatsene, uførepensjon, uføretrygd. Du kan følge kommentarene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feed'en You can leave a response, or trackback from your own site.
juli 28, 2010 kl. 1:50 pm
Kampen mot fattigdom handler ikke om å heve lønnen til de som har lite.
Det handler om at man skal få mer ut av det lille man har.
Med lavere priser på livsnødvendigheter er mye gjort.
VI har alt diskutert mat. Fattige med barn trenger mye mat og maten i dette landet er altfor altfor dyr.
En annen livsnødvendighet er strøm. Vi bor langt mot nord og vinteren er kald og mørk her. Strøm er regulert av internasjonalt samarbeid, men nettleien er altfor høy og her melker staten forbrukerne.
Sett ned nettleien! Det vil de som har lite merke mest!
En annen ting er bil. Biler i Norge er altfor dyrt. Og har man bil ønsker man ikke å kjøre i en rusten 88 Ascona. Jeg vet at mange tenker kollektivt og det er fint. Men, for de som bor i bygder og grender så er det ikke buss til butikken og buss til barnehagen. Det er langt til mat og langt til post. Bil er faktisk en nødvendighet her i landet.
Tre enkle grep og man vil ha gjort mye!
juli 29, 2010 kl. 10:34 pm
Du har rett i en ting: Vi må fjerne moms på mat.
All beskatning av forbruk er i bunn og grunn usosial, og rammer de som har minst mest.