Skattedebatten

Jeg slenger meg på den pågående debatten om norsk skattepolitikk, og vil gjerne slå fast følgende: De lavest lønte i Norge betaler for mye skatt. De aller rikeste betaler for lite skatt.

Norsk skattepolitikk bør åpenbart legges om. Her er noen forslag til endringer som bør iverksettes:

* Alle som tjener under 3G (ca 210 000 kroner) må få slippe å betale skatt. * Kapitalinntekt må beskattes med toppskatt og trygdeavgift. * Alle former for “skjermingsfradrag” på aksjeutbytte og annen kapitalinntekt må fjernes. * Det høyeste trinnet på toppskatten kan settes til inntekter over 600 000 kroner, og satsen kan økes fra 12 prosent til 25 prosent. * Fagforeningskontingent må gjøres fradragsberettiga fullt ut, uten beløpsbegrensning. * Nedre grense for formueskatt bør heves, samtidig som formueskatten bør økes for de som skal betale formueskatt. * Aksje- finans- og valutatransaksjoner må beskattes. * Matmomsen og momsen på tjeneser må fjernes.

En slik skattereform vil slik jeg ser det være et viktig første skritt i omfordeling av inntekt og eiendom.

I tillegg er det så klart viktig å slåss for omfordeling lokalt. I mange kommuner er det blitt innført eiendomsskatt på private boliger. Eiendomsskatt er en hensiktsmessig skattereform når den rettes inn mot rikfolks eiendommer. Det er ikke tilfelle i dag. Som et første skritt for en bedre utjevning er det viktig å slåss for solide bunnfradrag i de kommunene hvor det er eiendomsskatt på private hjem.

Usosial eiendomsskatt er en dårlig løsning på kommune-Norges utfordringer.Kommuneøkonomien må styrkes gjennom økte statlige overføringer til kommune-Norge.

Eiendomsskatt på næringsbygg (med unntak for landbrukseiendommer) og fritidsboliger som hytter er riktig og viktig fordelingspolitikk.

Egenandelen på hjemmetjenester er i praksis en usosial særskatt på sjukdom/funksjonshemming som bør fjernes.

Kampen mot fattigdom

I Asker og Bærum Budstikke, torsdag 22. juli, kan vi lese at Asker og Bærum kommune har 1 750 barn og unge som regnes som fattige, ifølge Fafo-rapporten i 2009. Bærum kommune har fått 900 000 kroner i statlige midler i 2010 for å bekjempe og forebygge barnefattigdom. I Asker og Bærum Budstikke kan vi lese om at Dønski fritidshus tilbyr ulike aktiviteter for blant annet barn i familier med lav inntekt.

Det er så klart riktig å gjøre gjøre det mindre ille å være fattig, men det viktigste er å gjøre noe med selve fattigdommen. Fattige barn har fattige foreldre/foresatte.

Kampen mot fattigdom handler om å heve inntekten til lavtlønte, bekjempe arbeidsløshet og heve trygdeordninger og sosialstønader. De tiltakene som beskrives i Asker og Bærum Budstikke 22. juli går ut på skadebegrensning. De går ikke til roten av problemet.

Staten kan gjøre mye mer for å bekjempe fattigdom. Skattepolitikken må legges om. Folk som tjener under 3G (rundt 210 000 kroner i 2008) bør få slippe å betale skatt. Matmomsen og momsen på tjenester bør fjernes.

Det må ikke kuttes i uførepensjonen. Uførepensjonen må tvert imot økes og uføre må få beholde det behovsprøvde barnetillegget. Minstepensjonen må umiddelbart heves til 3G og reguleres som lønnsutviklinga

Husbanken må begynne å tilby mer fordelaktig boliglån med lav fast rente og lang avbetalingstid, samtidig som staten må sette i gang en massiv utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger for å senke leieprisene i boligmarkedet.

Barnehageplasser og SFO bør helfinansieres av fellesskapet, og ikke gjennom brukerbetaling som i dag. Egenandelene i helsevesenet, som er en usosial skatt på sjukdom, må også fjernes. Helsevesenet må også helfinansieres av fellesskapet. Det samme gjelder bruk av kollektivtransport.

De ekstremt lave sosialhjelpssatsene skaper helt åpenbart mer fattigdom. Som et første skritt for å rette opp dette må det innføres en statlig minstenorm for sosialhjelpssatsene som ligger minst på nivå med Statens Institutt For Forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett for husholdningene.

Det er i tillegg nødvendig at regjeringa slutter med å snakke om Norges «internasjonalt sett lave arbeidsledighet», men tvert imot bekjemper arbeidsledigheten gjennom å skape flere arbeidsplasser.

Et lite skritt i riktig retning

Det går svært lang tid mellom hver gang den sittende regjeringa gjør noe som jeg liker. Men nå har det altså skjedd.

Regjeringa sier nå at den vil stoppe eierne av private barnehager fra å ta ut verdier om barnehagene selges eller avvikles. Ifølge DN.no har regjeringa nå sendt en lovendring ut på høring som vil føre til at det i framtida ikke vil være mulig å ta ut utbytte for barnehageeierne dersom den blir vedtatt. Dersom dette faktisk settes ut i livet, så vil det være et lite skritt i riktig retning.

Det endelige målet må være barnehageplasser for alle barn i barnehagealder, og at barnehageplassene ikke belastes foreldrene av barnehagebarna, men at de tvert imot helfinansieres av fellesskapet.

Det er klart at det bør bli sånn at ingen tjener penger på at barn går i barnehager. Like viktig er det å fjerne systemet med brukerbetaling som påfører barnas foreldre/foresatte en direkte økonomisk belastning for det som åpenbart bør være et samfunnsansvar.

Kongeleg landbrukssvik

I helga gjekk rundt 40 kyr under hammaren når kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit kvitta seg med dyra på Skaugum gård. Det er no slutt på at mjølkekyrne beiter gras på jorda rundt Skaugum.

Kronprinsparet har avslutta forsøka med å forpakte bort garden til økologisk drift og dei har avvikla matproduksjonen på Skaugum. Vi burde produsere meir av den maten som vi et sjølve her i Noreg. Handlingane til kronprinsparet i denne saka er eit dårleg eksempel til etterfølging. Denne avgjersla strid dessutan med Landbruks- og matdepartementet sitt offisielle mål om at fylka Akershus, Østfold og Oslo skal vere i front innan forbruk av økologiske matvarer. Kortreiste, økologiske matvarer må jo produserast før dei kan forbrukast.

Økobonde og leier av Akershus Bondelag, Odd-Einar Hjortnæs gjev kronprinsparet ein fortent kritikk for denne avgjersla, og slår med rette fast til Asker og Bærum Budstikke at kortreist mat og klimaspørsmålet som kronprinsparet snakkar så mykje om offentleg heng saman. Når folk som har hatt lyst og vilje til å forpakte Skaugum har takka nei på grunn av økonomien i prosjektet, burde det ha vorte endra slik at det vart meir interessant for potensielle forpaktarar. Eller som 2. nestleiar i Norges Bondelag så treffande sa det til avisa Nationen: «Eg vil ikkje tru at hytteverksemda til kongefamilien lønnar seg heller. Her er det openbart gjort ei prioritering der matproduksjonen er vald bort». Ho meiner at kronprinsfamilien burde ha haldt fram med gardsdrifta til tross for økonomiske tap, og det har ho rett i. Skallerud har vidare sagt til Nationen at det hadde vore betre å selje gard- og mjølkekvote, framfor å legge ned drifta, som ho og har rett i.

Raudt er motstandar av monarkiet, og tilhengjar av republikk. Så lenge vi har eit monarki med apanasje, må vi kunne rekne med at kongefamilien syner ein viss grad av samfunnsansvar.

Sunn mat i barnehagene

I Asker og Bærum Budstikke, torsdag 22. juli, kan man lese om at  Landbruks- og matdepartementet har gitt Akershus, Oslo og Østfold i oppdrag å være foregangsfylker innen forbruk av økologisk mat.

Barnehagene Englebassene familiebarnehage og NaKuHel-barnehagen i Asker er to av i alt ti barnehager som etter planen skal fungere som modeller for barnehager i hele Norge. De blir fulgt opp i forhold til innkjøpsavtaler, praktiske løsninger i barnehagen og skal få rådgivning fra ernæringsfysiolog. Englebassene familiebarnehage er allerede sertifisert med grønt flagg for barnehagens omfattende arbeid med sunn mat basert på økologiske matvarer. NaKuHel-barnehagen i Asker har frukttrær med epler, pærer og moreller og en stor grønnsakshage, hvor barnehagebarna står for såing, pleie og høsting.

Dette prosjektet er vel og bra, men dersom barnehager i hele Norge skal kunne følge disse eksemplene, så må de få en betydelig styrking av egen økonomi. Det vil nemlig koste med en satsing på økologiske matvarer. Jeg er enig i at barnehagebarna bør få en høyest mulig andel av økologiske, kortreiste matvarer. Men skal vi få til det, så må det åpenbart bli slutt på den pågående økonomiske sulteforinga av kommunene i Norge.

Fagforeningsnusing i Irak

Myndighetene i Irak gjennomførte nylig flere razziaer mot elektrikernes fagforeninger i landet. De har i tillegg forbudt disse fagforeningene.

Støtt det internasjonale oppropet som krever at Iraks myndigheter reverserer dette vedtaket og slutter med sin forkastelige fagforeningsknusing.

Her er oppropret: http://www.labourstart.org/cgi-bin/solidarityforever/show_campaign.cgi?c=740

Forferdelige forhold i reinholdsbransjen

Dagbladet gravde nylig i skitten i norsk renholdsbransje. Og de fant mye skitt. Her er et udrag fra Dagbladet, torsdag 1. juli:

“Under renholdsfirmaet Cleanits krittvhite fasade finnes konkurser, anklager om underbetaling, og en mangeårig samarbeidspartner som nå er dømt for narkotika og formidling av trusler. (…) Da Dagbladet gjorde sjefen for renholdsfirmaet Cleanit, Morten Larsen, oppmerksom på narkotikasaken, permittere han sin leverandøravtale med Bjelajacs firma. For en renholdsarbeider som Dagbladet nylig møtte i Olav Thon-eide Ski Storsenter, er permitteringen dårlig nytt. Cleanits logo prydet mannens arbeidstøy, men han fortalte at det i virkleigheten er Biljana Bjelajac som er arbeidsgiveren.”

Bare noen få av de som utfører arbeidet for Cleanits kunder er ansatt hos Cleanit. Resten er underleverandører.

Dagbladet skriver videre om en razzia som Arbeidstilsynet gjorde 30. november 2009 i et hus på Kløfta, som ble oppgitt som adressen til Scandinavian Cleaning Services. Der fant de to rumenske jenter i slåbrokk, som ikke var ansatt i renholdsvirksomheten. Politiet fikk saken, som sa til Dagbladet at det er vanskelig å påvise at det var prostitusjon.

Arbeidstilsynet må styrkes. Det er flere som har det helt forferdelig i det norske arbeidslivet som ikke blir fanga opp. Arbeidstilsynet trenger flere midler slik at de kan gjennomføre kontroller mye oftere.

VG tar feil

I lederen i VG, tirsdag 13. juli, skriver VG følgende “Avskaff ordningen med jury i straffesaker, og la skyldsspørsmålet avgjøres av en kombinasjon av lekdommere og fagdommere. (…) Begrunnelsen for juryordningen har vært at en tiltalt skal få sin sak bedømt av “likemenn”. Den gang dommerne tilhørte en sosial, økonomisk og kulturell overklasse som sto fjernt fra folk flest hadde dette en mening. Slik er det ikke lenger.”

Dette er rett og slett ikke sant. Det er helt åpenbart fortsatt slik at dommerne tilhører en økonomisk overklasse sammenlikna med det store flertallet av Norges befolkning.

Det er viktig at juryordningen ikke blir fjerna. Men de som klager på at dommerne ikke veit hva juryen bygger sin avgjørelse på har et poeng. Derfor bør juryen pålegges å komme med en skriftlig begrunnelse for deres avgjørelse, som blir lest opp høyt etter at juryen bekjentgjør sin avgjørelse i skyldsspørsmålet.

Journalskandelen er et symptom

I Asker og Bærum Budstikke, fredag 16. juli, kan vi lese at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har invitert seg til Stortinget for å informere om journalskandalen ved Sykehuset Asker og Bærum. Det er bra. Det er absolutt behov for en redegjørelse. Men rotet ved dette sjukehuset er bare et symptom på et sykt helsevesen som er prega av for lite politisk styring, kalkulatormentalitet og byråkrativelde.

De såkalte «underskuddene» i sjukehusene henger sammen med helseforetaksreformen som ble innført i 2002, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Da ble sjukehusene overført fra fylkeskommunene til staten og omorganisert til å styres som konsern.

De nye regnskapsreglene som kom med helseforetaksreformen skaper regnskapsmessige underskudd, først og fremst fordi sjukehusene må bruke reglene i regnskapsloven, som blander sammen penger som brukes til drift og investeringer. Da sjukehusene var fylkeskommunale brukte de kommunale regnskapsprinsipper. Sjukehusene bruker nå nye og høyere verdier på alle eiendommer og bygninger. Før var avskrivinga med som informasjon, men ikke når driftsresultatet ble beregna.

De falske “underskuddene” skaper et press for kutt. Det er liten tvil om at det har vært avvik i forhold til dagens modell ved Sykehuset Asker og Bærum. Men jeg er temmelig sikker på at det store presset for å få et feilaktig budsjett i «balanse», et press som gjennomsyrer hele Helse Sør-Øst, har spilt en rolle også her. Fokuset på inntjening i dagens helsevesen er åpenbart, og det har nok medvirka til ventelisterotet.

Uavhengig av hva som kommer ut av Sykehuset Asker og Bærum-saken, så må fokuset i helsevesenet snus. Poenget med et helsevesen må være å gi sjuke og skada den helsehjelpen de trenger, og at alle skal ha lik tilgang til helseomsorg.

Loven om helseforetak må fjernes, slik at vi blir kvitt bruken av konsernmodell og lønnsomhetsregnskap i helsevesenet. Sjukehusenes må styres etter andre regnskapsregler, som må utvikles med utgangspunkt i det kommunale regnskapssystemet.

Trekk soldatene ut av Afghanistan

 

Norge deltar dessverre fortsatt i kriginga i Afghanistan. Et samla Storting har så langt vært med på deltakinga i kriginga i Afghanistan. Det er veldig synd.

Etter terrorangrepet i New York 11. september 2001, hvor 15 av de 19 flykaprerne kom fra Saudi-Arabia, angrep USA Afghanistan, med hjelp fra en håndfull land. Taliban var nemlig et hinder for USAs jakt etter olje og gass. Som innsatt leder i Afghanistan signerte Karzai en avtale med de daværende diktatorene i Pakistan og Turkmenistan om å bygge en rørledning for olje gjennom Afghanistan.

Den forrige presidenten i USA, George W. Bush, har en fortid i amerikansk oljeindustri. Før han ble president var han guvernør i Texas, og i den sammenhengen var han vert for noen mislykka samtaler i Houston, mellom oljeselskapet UNOCAL og Taliban, om det samme rørledningsprosjektet som Karzai ga grønt lys etter invasjonen av Afghanistan. Urolighetene i Afghanistan har forsinka prosjektet. USA feilberegna hvor mye motstand de ville støte på.

Den såkalte Bonn-prosessen, som brakte Karzai-regjeringa inn på banen, fant sted to måneder etter at krigen mot Afghanistan ble innleda. Den ble så etterfulgt av ISAF-resolusjonen i Sikkerhetsrådet, som nå kunne vise til en invitt fra en marionettregjering innsatt og styrt av okkupasjonsmakta. At FNs sikkerhetsråd lot seg overtale av USA til å godta okkupasjonen av Afghanistan forandrer ikke på det faktum at både angrepet og okkupasjonen var og er folkerettsstridig.

Invasjonen av Afghanistan førte til at en antidemokratisk og kvinnefiendtlig krigsherreallianse ble fratatt makta, og at en annen antidemokratisk og kvinnefiendtlig krigsherreallianse fikk ta over makta.

Norge må trekke samtlige soldater ut av Afghanistan så fort som over hodet mulig. Nederland starter sin uttrekning nå i august. Norge bør følge Nederlands eksempel.