Filmanmeldelse: A Christmas Carol

Filmen: ‘A Christmas Carol’

Nasjonalitet: USA

Sjanger: Animasjon

Aldersgrense: 11 år

Lengde: 1 t. 36 min.

Regissør: Robert Zemeckis

Manus: Robert Zemeckis (basert på Charles Dickens roman)

Filmmusikk: Alan Silvestri

Stemmer: Jim Carrey, Gary Oldman, Colin Firth, Bob Hoskins, Robin Wright Penn, Cary Elwes, Fionnula Flanagan, Ryan Ochoa, Lesley Manville, Daryl Sabara, Sage Ryan, Amber Gainey Meade, Bobbi Page, Ron Bottita, Sammi Hanratty, Julian Holloway, Jacquie Barnbrook, Molly C. Quinn, Fay Masterson, Leslie Zemeckis, Paul Blackthorne, Michael Hyland, Kerry Hoyt, Julene Renee, Raymond Ochoa, Callum Blue, Matthew Henerson, Aaron Rapke, Sonje Fortag, Steve Valentine

Walt Disney Pictures og deres dataanimasjonsmestere i ImageMovers Digital har laga et fyrverkeri av en filmatisering av Charles Dickens roman ‘En julefortelling’.

Handlinga i filmen foregår i 1800-tallets London. Vi følger den gamle og gjerrige grinebiteren Ebenezer Scrooge (Carrey), som ikke unner verken seg sjøl eller sine omgivelser noen glede. Hans eneste mål med livet er å tjene mest mulig penger. Scrooge driver en låneforretning. Han har en underbetalt ansatt, Bob Cratchit (Oldman). Han takker bryskt nei til nevøen Fred (Firth) sin julemiddagsinvitasjon. Han synes at julefeiring er noe tull.

På juleaften dukker plutselig spøkelse av hans avdøde, tidligere forretningspartner, Jacob Marley (Oldman) opp. Spøkelset oppforder Scrooge til å snu om på livet sitt, og i løpet av natten lærer Scrooge seg en lekse som han aldri kommer til å glemme.

Regissør Robert Zemeckis har holdt seg ganske tett opp til den opprinnelige romanen. Det er med andre ord like mye den avdøde Charles Dickens fortjeneste at denne filmen er så god som den er. Filmen rører ved flere alvorlige tema, men inneholder også en stor porsjon humor. I tillegg til det glitrende tekniske håndverket, sørger Alan Silvestris filmmusikk for en svært stemningsfull film. Sjølve animasjonen er rett og slett imponerende. Jim Carrey gjør en flott jobb som stemmen til flere av filmens karakterer. De andre skuespillerne gjør også en god jobb.

Filmen er laga for 3D-formatet, og går i både 2D og 3D på kino. Jeg så den i 3D, og det vil jeg absolutt anbefale. Filmen inneholder en rekke scener som åpenbart først og fremst har som mål å briefe med hvor stilig 3D-animasjon filmskaperne kan lage, og disse bør absolutt sees i nettopp 3D.

…

Sånn litt på sidelinja: Denne filmens budskap er vel noe sånt som at man skal bry seg om hvordan andre mennesker har det, at man må leve livet mens man har det, at man bør tilbringe tid med venner og familie og at det er mye som er viktigere enn hvor mye penger man tjener. Dette er det umulig å være uenig i.

Det er også et uomtvistelig faktum at det også i dag er mye folk som bruker mye tid og energi på veldedighetsarbeid, og at dette demper de aller fattigstes nød noe. Jula er vel den høytiden hvor veldedighet står mest i fokus.

Men veldedighet vil aldri kunne utgjøre en langvarig løsning på fattigdomsproblemet, som dessverre er like aktuelt i dagens verden som det var på Dickens tid. Det som må til er politiske systemskifter.

Nei og atter nei til EU

I går stakk jeg innom Nei til EUs landsmøte, som gjest. Nei til EU avholdt nemlig landsmøtet på Quality Airport Hotel på Gardermoen denne helga.

I forbindelse med landsmøtet ble det arrangert flere forskjellige seminar. Jeg deltok på seminaret ‘Fagforeningsmakt og EUs sosiale dimensjon i et historisk perspektiv, ved historiker Idar Helle. Det var interessant, og bekrefta bare mine anelser om at fagbevegelsen i EU-landene dessverre har blitt svekka i løpet av de siste tiårene.

Nei til EU kan feire 15 års-jublieum for at et flertall stemte nei til norsk medlemskap i EU i 1994. Vi står heldigvis fortsatt utafor EU.

Jeg håper at arbeidet med å melde Norge ut av EØS lykkes, og at EU til slutt blir lagt helt ned.

Lenker:

Nei til EUs landsmøteside: http://www.neitileu.no/organisasjon/oppbygning/landsmoetet/landsmoete_2009 

Nei til EU-generalen gjenvalgt: http://www.nationen.no/eu_wto/article4732122.ece 

Mobiliserer mot datalagringsdirektiv: http://www.nationen.no/eu_wto/article4730079.ece

Hva er det ROAF somler med?

ROAF (søppelhentingsselskapet som eies av kommunene Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Sørum, Rælingen, Enebakk, Fet og Gjerdrum) skal innføre plastsortering og en løsning for matavfallet i 2011. ROAF har nemlig dessverre ikke fått på plass noen ordning for gjenvinning av matavfall ennå. Jo lenger tid dette tar, jo mer skadelig er det for miljøet.

Det er så klart positivt at ROAF skjønner at dagens søppelsorteringssystem ikke er godt nok, men spørsmålet mitt er: Hva er det ROAF somler med? Hvorfor kan ikke dette gjennomføres i 2010?

Lenker:

Romerikes Blad om ROAF: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3576731.ece

ROAF: http://www.roaf.no

 

Fagforbundet går ut mot uførepensjonsutvalget

LO-forbundet Fagforbundet har nettopp avslutta sitt 2. ordinære landsmøte (23.-27. november 2009). Dette er LOs største forbund, og de har vedtatt mye fornuftig i løpet av landsmøtet.

Et av de viktigste utspillene til Fagforbundet, er landsmøtevedtaket om uførepensjon. I sitt nye prinsipp- og handlingsprogram slår Fagforbundet fast at de vil gå imot en hver svekking av uførepensjonen, også de endringene som er foreslått av uførepensjonsutvalget.

“Skulle den uføre bli skattet som arbeidstaker og ikke lenger som pensjonist, vil det bety ganske mye. Det kan fort bety en skatteskjerpelse på 15.000-20.000 kroner i året” sier Klemet Aaby, leder av LO Kommune, til Fagbladet.

Fagforbundets vedtak er på linje med den politikken som ble vedtatt av LO-kongressen 2009. LO-kongressen slo fast at uførepensjonister fortsatt må skattes som pensjonister, at de må få beholde sitt behovsprøvde barnetillegg og at de ikke må rammes av levaldersjustering.

Fagforbundets landsmøtevedtak er enda et nederlag for forkjemperne for den usosiale pensjonsreformen. Det er bra. Det er veldig viktig at det ikke blir noe av uførepensjongsutvalgets endringsforslag.

Lenker:

Fagforbundet: http://www.fagforbundet.no/

Fagbladet om Landsmøtet: http://www.fagbladet.no/landsmotet2009/ 

Ingen svekking av uførepensjonertes rettigheter: http://www.fagbladet.no/landsmotet2009/article4728918.ece

Reservasjonsretten må brukes mot postdirektivet

EUs postdirektiv er et direktiv som, dersom det innføres i Norge, høyst sannsynligvis kommer til å føre til dårligere posttjenester, dårligere arbeidsforhold for de postansatte samt dyrere posttjenester i distriktene.

Postdirektivet går ut på ytterligere privatisering og markedsliberalisering av posttjenestene i Europa. Heldigvis har store deler av norsk fagbevegelse innsett at en innføring av EUs postdirektiv i Norge vil ha negative konsekvenser. Nå er det på tide å øke presset for at de regjerende flertallspartiene på Stortinget (Ap, SV og Sp) bruker det politiske flertallet som de har til å forhindre at EUs postdirektiv blir innført i Norge.

Jeg er imot EØS-avtalen. Jeg vil melde Norge ut av EØS. Det som er ekstra irriterende er at reservasjonsretten, som er en del av EØS-avtalen, aldri blir brukt. Vi må bruke reservasjonsretten mot skadelige EU-direktiver som postdirektivet!

Lenker:

Mobiliserer mot postdirektivet: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article4709081.ece 

LO krever veto mot postdirektivet: http://www.framtidinord.no/ntb/innenriks/article310063.ece 

Dyster framtid for Posten: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article451267.ece 

Svært glad for Davidsens syn på vetoretten i EØS: http://www.neitileu.no/saker_til_forsiden/organisasjon/svaert_glad_for_davidsens_syn_paa_vetoretten_i_eoes

Biodieselavgiften er dårlig politikk

Konflikten rundt biodieselavgiften har vært mye i offentligheten i det siste. Ap har tydeligvis fått SV og Sp til å gå på tvers av egne standpunkter, bare for å presse igjennom biodieselavgiften.

Biodiesel er en diesel som framstilles av naturlige råvarer. I Norge produseres biodiesel stort sett av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Regjeringa har foreslått i statsbudsjettet å halvere avgiftsfritaket neste år og fjerne det helt fra 2011.

Jeg må si meg enig med Dagbladet-kommentator Marie Simonsen når hun skriver: “Slaget om biodieselavgiften etterlater i hvert fall inntrykk av at motstanderne vil noe i miljø- og klimapolitikken. Ett sted må man jo begynne, men dette er babyskritt i forhold til hvilke sjumilssteg som skal til. (…) Opprøret mot biodieselavgiften er et uvanlig politisk drama. Men det er et lite slag i den store krigen.”

Dette er sant. Men den biodieselavgiften som Ap presser på for å innføre kommer til å sinke arbeidet for å legge om produksjon, forbruk og transport i en mer grønn retning. Et eksempel finner vi på Romerike. I Romerikes Blad, onsdag 25. november, kunne jeg lese følgende: “Avgift på biodiesel, som Stortinget trolig vedtar i morgen”, vil koste fylkeskommunene mye og kan føre til redusert tilbud for kollektivtreisende. (…) SVs samferdselspolitiske talsmann i Akershus, Erlend Helle, sier at regjeringens håndtering av denne saken har vært klønete. – Når man ønsker økt innblanding av biodiesel til fem prosent, vil det bidra til økt avsetning på biodiesel og forhåpentlig sikre arbeidsplasser i en voksende industri på alternativ energi. Men det er like fullt uforsteålig å innføre avgift på alternativ energi som bidrar til lavere CO2-utslipp, og som skaper arbeidsplasser, sier han. (…) i Uniol, Norges eneste biodieselfabrikk, møtes fredag for å vurdere signalene fra regjeringen. – Jeg vil ikke forskuttere styrets og investorene avgjørelese. Men min foreløpige vurdering er at dette ikke er nok til å trekke permitteringsvarselet til de ansatte, sier Uniols styreleder Øystein Haslum til NTB.”

Miljøbevegelsen er ikke fornøyd. Natur og Ungdoms Reidar Strisland sier følgende til Dagbladet: “Vi er fryktelig skuffet. Dette er ikke noen seier for noen verdens ting. Det har hele tida vært klart at omsetnignspåbudet skulle økes til fem prosent. Dette er mer et dårlig forsøk på å sminke på den dårlige politikken med avgift på biodrivstoff”.

Stoltenberg har dratt fram argumentet “skepsis mot mat på tanken”, som er et argument som er legitimt i forhold til mange typer biodiesel. Men Bellonas Frederic Hauge har påpekt at den foreslåtte biodieselavgiften vil ha motsatt effekt av det Stoltenberg sier at han vil oppnå. Hauge har sagt følgende: “Ved at innblandingspåbudet øker overlates det til Shell og Esso og selv kjøpe inn biodrivstoffet, da vil de selvfølgelig kjøpe inn det billigste, og med den nye avgiften kommer de ikke til å kjøpe innovative produkter basert på avfall, frityrolje og lignende”. I følge Bellona vil dette føre til at førstegenerasjons biodiesel basert på raps og liknende vil utkonkurrere annengenerasjons biodiesel produsert av biomasse som ikke kan brukes til mat.

Stoltenberg blir beskyldt for å tulle med tallene i biodieselavgiftsdebatten. Her er et utdrag fra Dagbladet, 25. november: “Statsministeren hevdet i går at fortsatt avgiftsfritak for biodiesel vil kunne koste så mye som 16 milliarder kroner i året i tapte skatteinntekter. (…)- Det tallet Jens bruker, 16 milliarder, er helt på jordet, sier direktør i biodieselfirmaet Uniol, Jon A. Duus, til Dagbladet. – Det er helt usannsynlig at hele bilparken skal over på biodiesel. Dette grenser mot det uredelige, sier leder i miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken. (…) – 16 milliarder er misvisende. Det er et ledd i en propagandakrig der Jens forsøker å komme på offensiven. Han tegner et skremmebilde. Det er verken realistisk eller ønskelig at hele den norske bilparken skal over på biodiesel. (…) Vi skal også ha elbiler og hydrogenbiler, sier Håndlykken.”

Store deler av fagbevegelsen er imot biodieselavgiften. LO-lederen Roar Flåthen skreiv følgende i en epost til Dagsavisen: “Det er flere gode argumenter for å ikke innføre en biodieselavgift enn for å gjøre det. LO har hele tiden vært motstandere av en slik avgift nå, og det har vi sagt klart fra om». Lederen av LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, har også gått ut imot biodieselavgiften. Lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, har sagt følgende om biodiesel: “Det er noe vi trenger mer av. Da er det et godt prinsipp å drive fødselshjelp med avgiftsfritak. Det vil være fornuftig om regjeringen bidrar til å fremme og videreutvikle biodiesel gjennom et avgiftsfritak.”

De fire opposisjonspartiene på Stortinget (FrP, Høyre, KrF og Venstre) har gjort det klart at de kommer til å gjøre det de kan for å hindre innføring av avgift på biodiesel. Jeg håper virkelig at et stort nok antall av stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene trosser Ap-ledelsen, og sørger for at avgiften på biodiesel ikke blir innført. Men jeg tror dessverre ikke at det er sannsynlig.

Lenker:

Stemmer for alt – unntatt biodiesel: http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article4724968.ece 

Jens misforstår om biodiesel:  http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2009/Jens_misforstar

Skuffende fra Stoltenberg: http://www.zero.no/transport/bio/skuffende-fra-stoltenberg/ 

Stortingsgruppene ikke spurt om biodieselavgift: http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20091121/stortingsgruppene-ikke-spurt-om-biodieselavgift/

Kritiserer Ap for biodiesel-avgift: http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article4706309.ece 

- Regjeringen er “totalt upålitelig”: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article453884.ece?showLast=true&status=showall 

Miljøbevegelsen raser mot regjeringen: http://www.nu.no/saker/samferdsel/vei/art-091118miljobevegelsen_raser_mot_regjeringen.html

En viktig seier i grønn sektor

Alle som arbeider mot sosial dumping bør være glad for at tariffnemnda nå har vedtatt allmenngjøring i grønn sektor (jordbruks- og gartneriarbeid, hagesentre, planteskoler og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor landbruk, naturbruk og naturforvaltning).

Dette er en viktig seier for Fellesforbundet. Det er også en viktig seier for alle som vil ha et mer rettferdig samfunn i Norge. De nye allmenngjorte minstelønnssatsene utgjør et viktig skritt i riktig retning.

Lenke:

Norsk lønn vedtatt:

http://www.frifagbevegelse.no/fellesmappe/article4710983.ece

Ahus må styrkes

Helsereformen som ble gjennomført av Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, har ødelagt mye. Den har ført til at sjukehusene er blitt organisert som helseforetak, og at de har blitt underlagt aksjeloven. Dette har ført til nye og tåpelige regnskapsregler som har skapt store «underskudd», som ikke er relle. Den sittende regjeringa følger det samme gale sporet i helsepolitikken.

16. november kunne man lese i Romerikes Blad at «Underskuddet ved Ahus blir på minst 200 millioner og har økt med 80 millioner på kort tid.» Det vil bli «betydelig nedbemanning i alle yrkesgruppene». «Lengre pasientkøer venter ved Ahus». Dette er totalt uakseptabelt.

Ahus må styrkes økonomisk. Det er også viktig at mest mulig av driftsmidlene går direkte til helseomsorg, og at minst mulig går til byråkrati og papirarbeid. Det vil alltid være nødvendig med papirarbeid, men dagens økonomistyringssystem har tatt regnskapstullball til et helt nytt nivå.

Kuttene som nå blir varsla vil ramme Ahus’ helsetjenester, og det er ille nok. Men kuttene går også ut over arbeidsmiljøet til de ansatte på Ahus. Dette skjer samtidig som så godt som alle snakker om hvor viktig det er å rekruttere flere hender til helse- og omsorgsyrkene. Dersom forslaget om å innføre parkeringsavgift for de Ahus-ansatte, forslaget om å innføre kortere åpningstid i personalkantina ved Ahus og forslaget om å legge ned sjukehusets barnehage, som i dag subsidieres, så vil ikke dette hjelpe på rekrutteringa av nye folk til å jobbe på Ahus.

Vi må få mye mer politisk og demokratisk styring av sjukehusene. De sjukehusansatte og pasientorganisasjonene må få mer makt i helsevesenet. Loven om helseforetak må fjernes.

Farlige endringsforslag

I løpet av årets stortingsvalgkamp gjentok Ap-ledelsen igjen og igjen at Arbeiderpartiet vil verne rettighetene i sjukelønnsordningen. Nå er valget over, og Ap-ledelsen har dessverre begynt å sende noen helt andre signaler.

Jeg synes at lederen i LO i Oslo sa det veldig bra da han sa følgende til Dagsavisen: «Jens fokuserer mer på angrep på syke enn å finne ut hvorfor de har blitt syke. Man går over til straffemetode mot syke. Jeg synes det er feil vei å gå».

Det er viktig å understreke at folk alltid kommer til å bli sjuke, og at helsetilstanden varierer veldig fra person til person.

Ideen om at man skal måtte få sjukemelding fra en annen lege, i tillegg til fastlegen, er absurd, og må avvises på det aller mest bestemte. Det samme gjelder den vanvittige ideen om å innføre maksimumslengde for sjukepenger for enkelte sjukdommer. Såkalt «normert sjukemelding», uten individuell vurdering, er en uting de holder på med i Sverige, og svensk LO advarer oss nordmenn mot å innføre en slik usosial ordning her i Norge. Unio er heldigvis også svært skeptisk til en slik endring.

Mye av sjukefraværet kan spores tilbake til arbeidslivet, som på ingen måte er inkluderende nok. En innføring av 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon ville høyst sannsynligvis ført til en drastisk nedgang i sjukefraværet. Men Ap-ledelsen vurderer ikke engang et slikt tiltak.

Flere av forslagene til endringer av sjukelønnsordningen som statsminister Jens Stoltenberg la fram på LO Stats kartellkonferanse på Gol er et direkte angrep på våre sosiale rettigheter. Dersom de gjennomføres vil de dessuten innebære et klart løftebrudd fra regjeringspartiene, både i forhold til det som ble sagt i valgkampen, og i forhold til Soria Moria II. Sjuke skal ikke straffes for at de er sjuke!

Lenker:

Ikke glad for sykelønnsforslag: http://www.frifagbevegelse.no/hk-nytt/article4713839.ece 

Vallas menn ut mot Jens: http://nrk.no/nyheter/1.6873835 

Tror kutt kan felle Jens: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article452967.ece 

FFO frykter det blir vanskeligere for syke å få jobb: http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20091119/frykter-det-blir-vanskeligere-for-syke-a-fa-jobb/ 

Ja til sammenslåing av fagforbund

LO-forbundene Norsk Arbeidsmandsforbund, Postkom og Norsk Transportarbeiderforbund har begynt å snakke sammen om ideen om å slå sammen disse tre fagforbundene.

Som medlem av Norsk Arbeidsmandsforbund og tilhenger av et forbundsløst LO er jeg absolutt for en slik sammenslåing.

En slik sammenslåing må så klart ha demokratisk legitimitet i organisasjonene. Det vil  si at et flertall på landsmøtene i samtlige av disse fagforbundene må gå for en slik sammenslåing. Prosessen har ikke kommet lenger enn samtaler mellom forbundsledelsene, så det er slettes ikke sikkert at sammenslåinga blir noe av. Men jeg er i hvert fall for.

Lenken  ‘Nye fusjonssamtaler’:

http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/posthornet/article4689884.ece