Tilbakeskrittspartiet

Fremskrittspartiets politikk er en politikk som det store flertallet av Norge kommer til å tape på. Noen tjener på FrPs politikk. FrP vil gi milliardærene og millionærene store skatteletter. FrP er i stå stor grad i ledetog med det rikeste mindretallet, at FrPs Siv Jensen sa følgende til Dagens Næringsliv: “Pengene næringslivstoppene har lagt opp er penger som er skapt gjennom hard arbeid”. Dette er en absurd påstand. Men den fungerer sjølsagt i forhold til de rikeste. I Dagens Næringsliv, fredag 7. august, kunne man lese blant annet dette: “Tor Mikkel Wara har ledet innsamlingen der FrP har fått inn nesten syv millioner kroner i støtte. Status i går [6. august] var at Fremskrittspartiets innsamlingsaksjon, som ledes av den tidligere FrP-toppen Tor Mikkel Wara, hadde registrert inn 6,8 millioner kroner i valgkampbidrag. De to største giverne er Stein Erik Hagen og Christen Sveaas som gir to millioner kroner hver til Siv Jensens parti. I tillegg kommer det betydelige beløp fra flere andre næringslivstopper, som reder Herbjørn Hansson, gründer Sverre Hanssen, investor Øystein Stray Spetalen og reder Leif O. Høegh. På VGs forside, søndag 16. august, kunne vi lese at Celina Midelfart “Støttet FrP-Siv under valgkampåpningen”.

I arbeidslivet står FrP på de veldig høytlønna, de rike eierne og lederne i det private næringslivet sin side. I FrPs partiprogram slås det fast at kollektive avtalesystem «ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet og at forhandlinger i større grad bør være lokale.» Under LO-duellen med Jens Stoltenberg 20. august sa Siv Jensen at FrP vil beholde kollektivte avtaler, men «med større grad av fleksibilitet og lokal lønnsdannelse». Det er allerede alt for mye lokal lønnsdannelse i Norge. Vi må slå ring om og styrke de nasjonale tariffavtalene. De kollektive tariffavtalene er det som i størst grad utjevner sosial ulikhet.

FrP er imot solidaransvar for lønn. Solidaransvar for lønn er et kjempeviktig verktøy i kampen mot sosial dumping. Et slikt prinsipp vil tvinge alle bedrifter som er en del av et arbeidsforhold, både hovedarbeidskjøper og alle underleverandører, til å ha ansvar for lønn. Dette betyr at om selskap A vinner en byggekontrakt, og setter bort deler av arbeidet til selskap B, og selskap B ikke betaler ut den lønna som de som arbeider for selskap B har rett på, for så å slå seg sjøl konkurs/rømmer landet, så faller ansvaret for ubetalt lønn tilbake på selskap A. Det faktum at Fremskrittspartiet er imot solidaransvar for lønn viser med all tydelighet at slagordet «for folk flest» er en gigantisk løgn.

Under en debatt i Dagsnytt 18 sa Glenn Simon Nerdal, fra Skedsmo FrP, at FrP er for en «fin arbeidsmiljølov». La oss se litt på hva det innebærer: Våren 2005 stemte FrPs stortingsgruppe for at ansatte skal kunne avtale 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som «normal» arbeidstid. FrP støtta Bondevik II-regjeringas angrep på arbeidsmiljølovens punkter om normalarbeidsdag og retten til fast ansattelse. Disse endringene ble det heldigvis ikke noe av på grunn av endringa av Stortingets sammensetning etter stortingsvalget 2005. FrP har programfesta at de vil fjerne skattefradraget for betalt fagforeningskontingent. Per Sandberg bekrefta at dette er FrPs politikk til VG, 31. august 2008. FrP åpner dessuten opp for å innføre noen «begrensinger» i streikeretten.

Fremskrittspartiet vil øke den sosiale ulikheten i Norge. De vil for eksempel innføre flat lønn, det vil si samme skattesats for alle lønninger, uavhengig av størrelsen på lønningene. Med denne skattepolitikken så vil en høy direktørlønn og lønna til en reinholdsarbeider beskattes med den samme skatteprosenten.

Fremskrittspartiet vil redusere satsinga på kollektivtransporten. I FrPs partiprogram heter det at kollektivtranporten må dereguleres og at omfanget av subsidier og overføringer skal reduseres. Per Sandberg bekrefta i Dagbladet, tirsdag 25. august 2009, at Fremskrittspartiet skal redusere den offentlige støtta til kollektivtrafikken.

FrP vil rasere det norske landbruket gjennom kraftige kutt i landbruksstøtten. FrP går inn for selge statsaksjoner for 70 milliarder. FrP går inn for statlig nedsalg i blant annet Telenor, Cermaq, SAS, Kongsberg Gruppen og Statkraft.

Et framskritt for Fremskrittspartet vil være et tilbakeskritt for interessene til folk flest i Norge.