Tilbakeskrittspartiet

Fremskrittspartiets politikk er en politikk som det store flertallet av Norge kommer til å tape på. Noen tjener på FrPs politikk. FrP vil gi milliardærene og millionærene store skatteletter. FrP er i stå stor grad i ledetog med det rikeste mindretallet, at FrPs Siv Jensen sa følgende til Dagens Næringsliv: “Pengene næringslivstoppene har lagt opp er penger som er skapt gjennom hard arbeid”. Dette er en absurd påstand. Men den fungerer sjølsagt i forhold til de rikeste. I Dagens Næringsliv, fredag 7. august, kunne man lese blant annet dette: “Tor Mikkel Wara har ledet innsamlingen der FrP har fått inn nesten syv millioner kroner i støtte. Status i går [6. august] var at Fremskrittspartiets innsamlingsaksjon, som ledes av den tidligere FrP-toppen Tor Mikkel Wara, hadde registrert inn 6,8 millioner kroner i valgkampbidrag. De to største giverne er Stein Erik Hagen og Christen Sveaas som gir to millioner kroner hver til Siv Jensens parti. I tillegg kommer det betydelige beløp fra flere andre næringslivstopper, som reder Herbjørn Hansson, gründer Sverre Hanssen, investor Øystein Stray Spetalen og reder Leif O. Høegh. På VGs forside, søndag 16. august, kunne vi lese at Celina Midelfart “Støttet FrP-Siv under valgkampåpningen”.

I arbeidslivet står FrP på de veldig høytlønna, de rike eierne og lederne i det private næringslivet sin side. I FrPs partiprogram slås det fast at kollektive avtalesystem «ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet og at forhandlinger i større grad bør være lokale.» Under LO-duellen med Jens Stoltenberg 20. august sa Siv Jensen at FrP vil beholde kollektivte avtaler, men «med større grad av fleksibilitet og lokal lønnsdannelse». Det er allerede alt for mye lokal lønnsdannelse i Norge. Vi må slå ring om og styrke de nasjonale tariffavtalene. De kollektive tariffavtalene er det som i størst grad utjevner sosial ulikhet.

FrP er imot solidaransvar for lønn. Solidaransvar for lønn er et kjempeviktig verktøy i kampen mot sosial dumping. Et slikt prinsipp vil tvinge alle bedrifter som er en del av et arbeidsforhold, både hovedarbeidskjøper og alle underleverandører, til å ha ansvar for lønn. Dette betyr at om selskap A vinner en byggekontrakt, og setter bort deler av arbeidet til selskap B, og selskap B ikke betaler ut den lønna som de som arbeider for selskap B har rett på, for så å slå seg sjøl konkurs/rømmer landet, så faller ansvaret for ubetalt lønn tilbake på selskap A. Det faktum at Fremskrittspartiet er imot solidaransvar for lønn viser med all tydelighet at slagordet «for folk flest» er en gigantisk løgn.

Under en debatt i Dagsnytt 18 sa Glenn Simon Nerdal, fra Skedsmo FrP, at FrP er for en «fin arbeidsmiljølov». La oss se litt på hva det innebærer: Våren 2005 stemte FrPs stortingsgruppe for at ansatte skal kunne avtale 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som «normal» arbeidstid. FrP støtta Bondevik II-regjeringas angrep på arbeidsmiljølovens punkter om normalarbeidsdag og retten til fast ansattelse. Disse endringene ble det heldigvis ikke noe av på grunn av endringa av Stortingets sammensetning etter stortingsvalget 2005. FrP har programfesta at de vil fjerne skattefradraget for betalt fagforeningskontingent. Per Sandberg bekrefta at dette er FrPs politikk til VG, 31. august 2008. FrP åpner dessuten opp for å innføre noen «begrensinger» i streikeretten.

Fremskrittspartiet vil øke den sosiale ulikheten i Norge. De vil for eksempel innføre flat lønn, det vil si samme skattesats for alle lønninger, uavhengig av størrelsen på lønningene. Med denne skattepolitikken så vil en høy direktørlønn og lønna til en reinholdsarbeider beskattes med den samme skatteprosenten.

Fremskrittspartiet vil redusere satsinga på kollektivtransporten. I FrPs partiprogram heter det at kollektivtranporten må dereguleres og at omfanget av subsidier og overføringer skal reduseres. Per Sandberg bekrefta i Dagbladet, tirsdag 25. august 2009, at Fremskrittspartiet skal redusere den offentlige støtta til kollektivtrafikken.

FrP vil rasere det norske landbruket gjennom kraftige kutt i landbruksstøtten. FrP går inn for selge statsaksjoner for 70 milliarder. FrP går inn for statlig nedsalg i blant annet Telenor, Cermaq, SAS, Kongsberg Gruppen og Statkraft.

Et framskritt for Fremskrittspartet vil være et tilbakeskritt for interessene til folk flest i Norge.

Ny lokalavis

For 15 år siden tok Lokalavisen over for Lørenskog Vel Avis. I sommer ble Lokalavisen for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo nedlagt. Nå har noen tidligere ansatte og frilansere gått sammen for å føre arven videre, med den nystarta Din Lokalavis, en lokalavis for Lørenskog, Rælingen og Strømmen.

Jeg er helt enig med tidligere redaktør i Lokalavisen, når han sier følgende i den første utgaven av Din Lokalavis: “Vi trenger en uavhengig lokalavis på Nedre Romerike som har stor takhøyde med plass for omtale av små foreniger, og der de frivillige organisasjoner vet at de er velkomne.”

I den første utgaven av Din Lokalavis kan vi blant annet lese dette: “Nei til tvangssammenslåing. 117 ordførere har gått sammen om å danne organisasjonen “Lokalsamfunnsforeninge for lokaldemokrati og desentralisering”. De er imot tvungen sammenslåing av kommuner, skriver Nationen. Argumentene er bl.a. at når kommunen blir borte forsvinner motoren i lokalsamfunnet. Kommunesammenslutninger bør avgjøres lokalt. (…) Erna Solberg og Lars Sponheim vil gi kommunene så mange oppgaver og så lite penger, at de tilslutt selv “finner det økononisk lønnsomt” å bli større.” Jeg liker virkelig ikke Høyre-lederens og Venstre-lederens oppfordring til sulteforing av små kommuner. Jeg er enig med Lokalsamfunnsforeningen for lokaldemokrati og desentralisering om at kommunesammmenslutninger skal avgjøres lokalt. Jeg mener dagens ordning, med folkeavstemninger i alle aktuelle kommuner, og respekt for disse folkeavstemningenes resultat, er den eneste riktige metoden. Jeg mener dessuten at det er tull at vi har for mange kommuner i Norge. Det er ikke størrelsen på kommunene som er problemet. Problemet er at kommuneøkonomien i Norge er alt for stram.

Ola Borten Moe sprer usannheter

I et intervju med Klassekampen kaller Senterpartiets Ola Borten Moe Rødt for “totalitært”. Han sier dessuten at “ansvarlig økonomisk politikk” ikke er Rødts “varemerke”, og at Rødt har et “uavklart syn på grunnleggende individuelle rettigheter.” Alle disse påstandene er usanne.

Dette er sannheten: Rødt kjemper for mer demokrati. Utdrag fra Rødts Arbeidsprogram: “Demokratiske prosesser som leder mot politiske vedtak, skal foregå med og blant folk i alle aldre, som må gis anledning til å påvirke beslutninger som berører hverdagen deres. Målet bør være lokale løsninger tilpassa lokale behov.  (…) Rødt arbeider for: * at det etableres lokaldemokratiske organ hvor barn og unge får rett og mulighet til reell innflytelse på saker som behandles. * tiltak som gjør politiske beslutningsprosesser mer tilgjengelig og åpne for alle innbyggere. * tiltak som involverer innbyggere, tillitsvalgte, organisasjoner, brukere og pårørende i utvikling av kommunale tjenester, og at de gis mer direkte innflytelse på saksbehandlingsprosesser fram mot lokalpolitiske vedtak. * å tilrettelegge for at lag og organisasjoner som samarbeider med kommunen om tjenesteutvikling, gis vilkår som gjør det mulig å være reelle deltakere. * at 16-åringer får stemmerett ved kommunevalg. (…) Rødt ser på kampen for demokratiske rettigheter som svært viktig i et samfunn. (…) I den norske lovgivninga er det nedfelt en rekke lover og regler som uttrykker rett til å motvirke maktforholdende. Det omfatter tale-, trykke og organisasjonsfrihet, og stemmerett ved hemmelige valg der en også kan velge mellom flere partier. Også prinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, streikeretten og rettssikkerheten er grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette er lover og forskrifter som må forsvares. (…)”

Sånn. Da var de avklaringene ute av verden. Og når det gjelder “økonomisk ansvarlighet”, så holder det å minne om at Senterpartiet er med på Stortingets pensjonsforlik, som er djupt uansvarlig og usosialt. I dette pensjonsforliket ligger det føringer som nødvendigvis vil føre til kutt i uførepensjonen. Det samme pensjonsforliket gir betydelig mer i pensjon til de som har hatt et lite slitsomt yrkesliv og høy lønn som yrkesaktive. Rødt går imot denne usosiale og uansvarlige politikken. Det er ikke “uansvarlig” å ville ruste opp Norges skrøpelige offentlige sektor eller verne viktige velferdsordninger. Det er det motsatte som er uansvarlig.

Ledende på elbil?

Jeg synes at det er absurd å se regjeringspartiet Senterpartiet si at Norge nå skal bli «ledende på elbil». Vårt forslag om nasjonalisering av Think-fabrikken i Aurskog-Høland gjorde regjeringa ingenting med. Det har heller ikke kommet noen statlige lånegarantier eller noe statlig garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL), to andre krav som vi i Rødt Akershus også har støtta. Regjeringa kunne ha forhindra at Think havna i skifteretten.

Det er vel og bra at Senterpartiet nå sier at de skal jobbe for at en femdel av bilparken i Norge skal bestå av elbiler innen 2015. Men utspillet blir tragikomisk med tanke på hvor lite regjeringa foretok seg i forhold til Think.

Elbilprodusenten Think havna nylig i skifteretten. Selskapet unngikk konkurs, men produksjonen flyttes nå ut av landet. Staten har bidratt med 12 millioner kroner gjennom det statlige investeringsselskapet Investinor, noe som har ført til en eierandel i Think Holding på 5,5 prosent. Dette skal i følge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet sikre videre drift av hovedkontoret i Norge. Men sjølve produksjonen blir altså flagga ut.

Det er ille at norske arbeidsplasser som stod bak elbilproduksjon nå flagges ut av landet, og at rundt 85 personer mister jobben. Det er allerede 3 746 arbeidsløse i Akershus. Dersom det hadde vært samsvar mellom regjeringas miljøretorikk og den politikken som regjeringa faktisk fører, så kunne denne utflagginga ha vært forhindra.

Lenker:

Think flagger ut produksjonen
http://www.siste.no/motormagasinet/article4544351.ece  

- Norge skal bli ledende på elbil http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=557212
http://www.nationen.no/nyhet/article4519710.ece

Stans snikinga i helsekøen

I Dagbladet, mandag 24. august 2009, på forside og s. 2-4, kunne vi lese om private helseforsikringer og om hvordan «Politikere kjøper seg selv ut av helsekøen».

Her er et lite utdrag: «Skattefritak: Regjeringen Bondevik innførte skattefriatk for privat helseforsikring i 2003. Dette opphevet regjeringen Stoltenberg i 2006. Da falt veksten fra et nivå når 60 prosent i året til 37 prosent i 2006. FrP, Høyre, Venstre og KrF vil gi skattefritak for helseforsikring og behandlingsutgifter betalt av arbeidskjøpere. Ap, Sp ,SV og Rødt vil beholde dagens fordelsbeskatning. (…) I dag lanseres rapporten «Klassedelt helsevesen?», som dokumentere en eksplosiv økning i private helseforsikringer i Norge. Rapporten utgis av Manifest Analyse – en tenketank med tilhørighet på venstresida. (…) I 2005 ble han [professor i sosialmedisin, Steinar Westin] oppnevnt som leder av Helsedirektoratets ekspertgruppe som ser på sosial ulikhet i helse. Nå tar han et oppgjør med utviklingen midt under valgkampen. – Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får. (…) Tall som Dagbladet har hentet inn fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at per 1. juli 2009 hadde 178.773 privat helseforsikring i Norge. Det er en formidabel økning siden 2003, da bare 24.843 hadde en slik forsikring. Det er mer enn en seksdobling på mindre enn seks år. Det er i all hovedsak forsikringsavtaler med bedrifter som står for veksten. (…) Fakta: Privat helseforsikring i Norge: * Privat behandlingsforsikring innebærer en garanti for at den forsikrede får behandling for skade eller sykdom innen en spesifisert, garantert tidsfrist. * Denne er ofte 28 dager, men kan også være 10 eller 20. Garantien omfatter normalt både utredning og operasjon. * Den trer i kraft etter at en lege (fastlegen) har utstedt rekvisisjon for utredning eller behandling. (…) – Det er en myte at privat forsikring fjerner ventelister i offentlig helsevesen. Dette handler om hvem som skal prioritere mennesker i helsekø: Bedriftslederen som kjøper forsikring, eller fastlegen som vurdere medisinske behov, sier Westin. (…) Et klart flertall ønsker ikke at helseforsikring skal påvirke hvor lenge man blir ventende på behandling. Det viser en undersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Manifest Analyse. På spørsmål om det bør være lik ventetid for behandling i helsevesenet eller om «bedrifter bør gi utvalgte ansatte privat helseforsikring, slik at disse får behandling raskere» svarte overveldende 81 prosent at de vil ha lik ventetid for alle. (…) Det er ikke de sykeste, eller de som har størst behov for det, som blir forsikret. Mindre enn tre prosent av virksomhetene som forsikrer utvalgte ansatte oppgir at de prioriterer skadeutsatte. Til sammenligning forsikrer 67 prosent av disse bedriftene toppledere. «Dette tyder på at helseforsikring i dagens Norge primært fungerer som et privilegiesystem, og at de som nyter godt av dette er allerede privilegerte grupper i arbeidslivet», står det i rapporten, som er utarbeidet av Manifest Analyse. (…) Politikere kjøper seg private løsninger for å unngå å vente i køene de selv er ansvarlige for (…) Partilederen [Liv Signe Navarsete, Sp] har ikke privat helseforsikring, men har flere ganger benyttet seg av private løsninger. (…) Siv Jensen er en annen partielder som har burkt private løsninger for å slippe forbi køen (…) Hun frykter det økende tallet på antall forsikringer vil føre til et klasseskille i Helse-Norge. (…) Erna Solberg (H): – Alle skal kunne velge. (…) Lars Sponheim forteller at han som statsråd i Bondevik I-regjeringen gikk til Volvat for å stoppe et tilfelle av neseblod. (…) Lars Sponheim: Uproblematisk med et privat tilbud. (…) SVs ledelse besvarte ikke Dagbladets henvendelser. Men ved statsministeren kontor opplyses det at Jens Stoltenberg aldri har benyttet seg av private helsetilbud.»

Denne Dagbladet-artikkelen er svært viktig, og den må kommenteres. Siv Jensen snakker åpenbart ikke sant når hun sier at hun «frykter det økende antall» av helseforsikringer. Hvis det hadde vært sant, så hadde ikke hun og FrP gått inn for skattefritak for helseforsikring og behandlingsutgifter betalt av arbeidskjøpere.

Flertallet i meningsmålinga har så klart rett i at det er galt at det går an å snike forbi helsekøen. Helsekøen burde jo ikke vært der, men når den først er der, så må vi sørge for at det blir umulig å snike. Det må være medisinsk-faglige avgjørelser som bestemmer hvem som skal få behandling når, ikke tjukkelsen på pasientens lommebok. Derfor må samtlige helsetilbydere, enten de nå er offentlige eller private, tvinges inn i den samme køen. Da forsvinner også hele poenget med de private helseforsikringene.

Vi må ha som mål å gjøre helsekøene kortest mulig. Det beste hadde vært om vi klarte å fjerne dem helt. Fjerning av loven om helseforetak og dens tilhørende helsereform er en nødvendig forutsetning for å få et bedre og mer rettferdig helsevesen. Egenandelene, som i realiteten er skatt på sjukdom, må fjernes. Vi må få et helsevesen som ikke inneholder noen form for brukerbetaling eller stykkpris. Helsevesenet må helfinansieres av fellesskapet.

FrPs elendige “integreringspolitikk”

Alle som vil at innvandrere skal integreres best mulig i det norske samfunnet må stemme på et annet politisk parti enn Fremskrittspartiet. I sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslo Fremskrittspartiet å kutte i Kommunaldepartementets integreringstiltak med nesten én milliard kroner, noe som vil svekke kommunenes arbeid med å følge opp innvandrere. FrP har dessuten foreslått å kutte 328 millioner kroner i bevilgningene til opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. FrP har dessuten foreslått å kutte nesten hele budsjettet til statens pådriver for integrering, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

IMFs kvelertak på Island

Det islandske høyrepartiet Selvstendighetspartiet har regjert Island, aleine eller i koalisjon, de siste 18 åra. Deres markedsliberalistiske politikk gikk ut på frislipp av finanssektoren, som førte til at de islandske bankene var ni ganger større enn landets BNP i 2008. Da den verdensomspennende økonomiske krisa slo til var Island svært ille ute. Høyrepolitikerne i Island hadde i realiteten kjørt hele sagaøya rett i grøfta, og det så det sang etter.

Sinte, store protester mot både ledende politikere og bankfolk førte etter hvert til at Selvstendigspartiet måtte takke for seg. Koalisjonsregjeringa, bestående av Selvstendighetpartiet og Sosialdemokratene måtte gå av. Avtroppene statsminister Geir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) annonserte at det ville bli avoldt et nyvalg, våren 2009, to år før planen. Sosialdemokratene og «de venstregrønne» etablerte etter initiativ fra den islandske presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget, med løfte om støtte fra det islandske Senterpartiet.

I Alltingsvalget i januar 2009 gikk de islandske Sosialdemokratene og «de venstregrønne» kraftig fram. Sosialdemokraten Johanne Sigurdardottir, en tidligere tillitsvalgt og fagorganisert flyvertinne, ble Islands nye statsminister. Hun ble også verdens første åpent lesbiske statsleder.

Islands venstreside vant en viktig seier da USA avvikla militærbasen på Keflavik. Og finanskrisa har styrka venstresida. Men EU kompliserer det hele. De islandske sosialdemokratene gikk nemlig til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring av euro i Island. Deres allierte, de venstregrønne, er derimot mot medemskap. Islands regjering har allikevel sendt søknad om EU-medlemskap for å sjekke hva slags vilkår de kan få. Island blir uansett ikke medlem av EU med mindre folket stemmer ja i en folkeavstemning. Ifølge Islands grunnlov, må to Allting (Islands Storting) godkjenne de grunnlovsendringene som et EU-medlemskap krever. De islandske EU-motstanderne ruster seg til kamp, og satser på å vinne folkeavstemninga. Sjansene for at den islandske nei-sida vinner er store. Jeg håper virkelig at den islandske nei-sida vinner denne kampen.

IMF er en like stor utfordring. IMF, og Norge, har gått ut med absurde krav for å gi støtte til Island. Her burde Norge ha spilt en helt annen rolle!

Jeg håper at nabofolket vårt på sagaøya klarer å stå imot presset fra både EU, IMF og Norge, og at både EU-motstanden og den virkelige venstresida på Island styrker seg kraftig i tida framover.

Lenker:

Freser mot Norges og IMFs krav: http://www.abcnyheter.no/node/93714

Svik http://www.klassekampen.no/56384/article/item/null

Tour de Finanskrise: http://www.attac.no/omattac/nyheter/Island

Etter valget på Island – Hva er egentlig det tredje islandske mirakel?
http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/islands_eu_debatt/leserbrev_og_kronikker/etter_valget_paa_island_hva_er_egentlig_det_tredje_islandske_mirakel

http://no.wikipedia.org/wiki/Island

http://www.independent.co.uk/news/world/europe/world-gets-its-first-gay-head-of-state-1519068.html

Medietestene hjelper FrP

Her avsløres det at medietestene på nettet hjelper FrP, fordi de mangler spørsmål om fagbevegelsen, faglige rettigheter og arbeidslivet: http://www.frifagbevegelse.no/fagbladet/article4531191.ece

Reaksjonære stortingskandidater

Ytterliggående kristenkonservative har samla seg i noe de kaller for Kristenfolket. På nettsida deres har de stilt flere stortingskandidater 5 følgende spørsmål:
1. Vil du ha omkamp om ekteskapsloven i kommende periode?
2. Mener du at aktiv dødshjelp bør være tillatt i Norge?
3. Vil du støtte flytting av den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem i kommende periode?
4. Støtter du Israels sikkerhetsgjerde?
5. Vil du være en garantist for at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering?

Resultatet for Akershus var følgende:
Morten Høglund (FrP): 1) Ja. 2) Nei. 3) Ja. 4) Ja. 5) Nei.
Kari Kjønaas Kjos (FrP): 1) Ja. 2) Svarer ikke. 3) Ja. 4) Ja. 5) Nei.
Hans Frode Asmyhr (FrP): Svarer ikke på noen av spørsmålene
Ib Kavle Thomsen (FrP): Svarer ikke på noen av spørsmålene
Tone Iren Liljeroth (FrP): 1) Ja. 2) Ja. 3) Svarer ikke. 4) Ja. 5) Ja.

Jan Tore Sanner (Høyre): 1) Nei. 2) Nei. 3) Nei. 4) Nei. 5) Ja.
Sonja Iren Sjøli (Høyre): 1) Nei. 2) Nei. 3) Nei. 4) Nei. 5) Ja.
Sylvi Graham (Høyre): 1) Nei. 2) Nei. 3) Nei. 4) Nei. 5) Ja.
André Oktay Dahl (Høyre): 1) Nei. 2) Nei. 3) Nei. 4) Nei. 5) Ja.

KrFs Knut Arild Hareide og Venstres Borghild Tenden svarer ikke på noen av spørsmålene.

Dette betyr at dersom du er mot diskriminering av homofile og for den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, så kan du ikke stemme på Fremskrittspartiet i årets stortingsvalg.

Når det gjelder det såkalte «sikkerhetsgjerdet» i Israel, så snakker vi altså her om en folkerettsstridig separasjonsmur/sperre som Israel har blitt pålagt å rive. FrPs Morten Høglund og Tone Iren Liljeroth forsvarer denne folkerettsstridige muren. Morten Høglund støtter i tillegg forslaget om å flytte den norske ambassaden til Jerusalem. Problemet med det er at Jerusalem ikke er en del av Israel. Jerusalem skulle egentlig være en internasjonal sone. Øst-Jerusalem er en nødvendig del av et framtidig fritt Palestina dersom en tostatsløsning skal ha den aller minste sjansen til å lykkes. Alle i Akershus som er imot Israels gjentatte brudd på folkeretten kan altså ikke stemme på FrP i årets stortingsvalg.

Sjøl er jeg ingen religiøs person, men jeg kommer nå til å bruke Kristenfolkets egne ord mot dem, og sitere deler av nettsida deres: «Noen har sagt at kristenfolket hører til på høyresiden. Det gjør vi ikke. Kristenfolket er både røde, grønne, gule og blå. Høyre/venstre-aksen handler først og fremst om økonomisk politikk, og der er kristne like forskjellige som alle andre. (…) Det har vært et sterkt slektskap mellom arbeiderbevegelsen og den kristne vekkelsesbevegelsen i hele etterkrigstiden. (…)» Jeg oppfordrer alle i Norge, uavhengig av hva slags livssyn de måtte ha, til å holde seg langt unna samtlige av de borgerlige partiene i årets stortingsvalg.

Lenke: http://rivmuren.blogspot.com/

Regjeringas miljøpolitikk

Den sittende regjeringa har ikke håndtert miljøutfordringene på en god måte i løpet av de siste fire åra. Det har vært ganske stor forskjell på regjeringas miljøretorikk og regjeringas politikk.

I regjeringsplattformen, Soria Moria-erklæringa, lovte Ap/SV/Sp-regjeringa å gjennomføre bygginga av et fullskala CO2-fangstanlegg på Kårstø. Dette løftet brøyt regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Nå krever blant annet fagforbundet Tekna og ZERO at regjeringa rydder opp.

Regjeringa har fått mye velfortjent kritikk for å ikke gjøre noe i forhold til StatoilHydros svært forurensende oljesandprosjekt i Canada. Og mens bistandsmidler har gått til bevaring av regnskog, så har oljefondet investert i verstingselskaper som raserer regnskogen.

I Soria Moria-erklæringen gikk regjeringa høyt ut i forhold til satsing på utviklinga av fornybar energi. Men både i 2006 og 2007 gikk mye mer av Forskningsrådets bevilgninger til forskning på energi fra olje og gass enn til forskning på bruk av fornybare energiressurser.

Grunnstøtingen til «Full City» gjorde behovet for bedre oljevernberedskap i Norge veldig tydelig. I januar 2006 la Kystverket (som da het Kystdirektoratet) fram rapporten «Nasjonal slepeberedskap». Arbeidsgruppen anbefalte blant annet følgende for å redusere faren for miljøkatastrofer utafor norskekysten: * Et slepefartøy for strekningen Kristiansand – Farsund. * Et slepefartøy ved Stad. * Slepeberedskap i Troms og Finnmark utvides til tre fartøy hele året. * Et slepefartøy utafor Kvitsøy i Rogaland… Disse anbefalingene ble bare delvis fulgt opp. Det er nå tre slepefartøy utafor Troms og Finnmark på vinterhalvåret, men bare to i sommerhalvåret. Det er ikke oppretta noe slepefartøy utafor Vestlandet eller utafor sørlandskysten. Kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) innrømmer at slepebåtkapasiteten i Norge ikke er god nok. WWFs Rasmus Hansson gir regjeringa honnør for å ha styrka oljevernberedskapen, men etterlyser en konkret dato for når den skal styrkes.

Senterpartiet sier nå til Nationen.no at Norge skal «bli ledende i verden på elbil». Det er vel og bra det, men det kom ikke en gang en statsgaranti om lån til elbilfabrikken Think, en elbilprodusent som sliter på grunn av den økonomiske krisa, den gangen den sittende regjeringa delte ut de store krisepakkene. Det har heller ikke kommet på plass et statlig garantiinstitutt for elbilindustrien, sjøl om dette er et krav som støttes av Oslo Aps Rune Gerhardsen.

Lenker: 

Tekna og ZERO mener Kårstø må renses: http://www.zero.no/fossil/co2/tekna-og-zero-mener-karsto-ma-renses/ http://www.tekna.no/portal/page/portal/tekna/aktuelt/artikkel?p_document_id=780698

 – Oljesanden bør bli under jorden http://e24.no/boers-og-finans/article2574200.ece

Oljefondet investerer 4,8 mrd kroner i regnskogsrasering http://www.regnskog.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Globalt/321.cms

Tror ulykken kunne vært unngått http://www.dagsavisen.no/innenriks/article429826.ece

Elbilproduksjonen i Norge: http://norstart.ning.com/profiles/blogs/staten-maa-garantere-for http://norstart.ning.com/profiles/blogs/erling-folkvord-stoetter

Fornybar energi taper: http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/49135/article/item/null