FrPs forferdelige mediepolitikk

Knut Tønnes Steenersen, stortingskandidat for FrP i Akershus, tar i sitt leserbrev i Dagsavisen, 27. juli, til orde for å «fjerne alle støtteordninger» til media. I følge Steenersen vil en fullstendig kommersialisering av media «uten tilskudd fra staten» føre til at vi får en helt «fri og uavhengig presse» i Norge. Dette er sjølsagt tøv.

Steenersen mener at dagens støtteordninger er urettferdige. Han trekker fram Bergen som eksempel. Han skriver «Markedet vil ha BT. I tillegg har vi Bergensavisen som klorer seg fast som nr. 2-avis. BT mottar ingenting i direkte pressestøtte, mens BA får godt over 30 millioner». Steenersen vil med andre ord at Bergen skal havne i samme situasjon som Trondheim, og bli en norsk storby med bare én stor avis. Steenersens politikk vil bety mindre mediemangfold og mindre ytringsfrihet.

For det første er det galt å påstå at folk «får det de vil ha», fordi «markedet vil ha dem». Mediemarkedet handler ikke bare om medieforbrukerne. Det handler i enda større grad om de som eier mediebedriftene og annonsørene. Media er avhengig av annonseinntekter. Dessuten har jo medieforbrukerne svært forskjellig individuell økonomi. Den etterspørselen som markedet registrerer har aldri vært det samme som folks ønsker og behov.

Steenersen skriver at avisene «eies i hovedsak av mediekonsern som er opptatt av profitt». Dette har han rett i. Men mens Steenersen synes at dette er en strålende utvikling, synes jeg at dette er svært bekymringsverdig.

Steenersen skriver videre at det er urettferdig at bare aviser mottar pressestøtte. Dette er jeg enig i. Men løsninga på dette er ikke å fjerne alle støtteordninger, men tvert imot å få på plass tilsvarende støtteordninger for lokal-tv og lokalradio.

Rødt mener at det er et offentlig ansvar å bidra til bredde og mangfolk i media. Vi trenger mer enn kommersiell formidling i avisene og etermediene. Eierkonsentrasjonen i norske medier svekker demokratiet. Det er skadelig at makta over mediene blir samla på stadig færre hender, som representerer snevre, kommersielle interesser. Den mediepolitikken som Steenersen foreslår vil forsterke alle disse negative sidene ved media, og gjøre vondt verre.

Vi må gjenopprette NRK som en riksdekkende kultur- og mediebedrift som ikke er markedsstyrt. Vi må få på plass strengere avgrensinger av eierkonsentrasjonen i media. Det er dessuten viktig å styrke ytringsfriheten og demokratiet gjennom å sikre alle landsomfattende partier som stiller lister i stortings-, kommune- og fylkestingsvalg god dekning i riksdekkende radio og tv.

Tun Media er helt på jordet

Fra Dagens Næringsliv, s. 29. juli, 2009: “Nationens eierkonsern Tun Media kutter og nedbemanner. Samtidig får konsernsjefen 1,4 millioner i bonus.
(…) – Dette er helt uakseptabelt. Redaksjonsklubben i Nationen reagerer veldig sterkt på denne informasjonen. Etter råkjøret vi har vært gjennom med innsparinger, kutt og lønnsnedgang, vil dette ikke bli forstått av journalister i Nationen. Heller ikke av ansatte i Tun Media. Det fremstår nesten absurd, sier Berit Strøyer Aalborg, klubbleder i Nationen.”

Aalborg sier dessuten dette til Dagens Næringsliv: “Vi registerer at det er penger i konsernet som hverken kommer de ansatte i Tun Media eller i Nationen til gode. (…) – Hvis krisen i Tun Media hadde vært så prekær som vi har fått beskjed om fra konsernledelsen, ville Bertheussen gjort som flere andre medieledere og sagt fra seg eller usatt bonusen. Det gjør han ikke.”

Tun Medias administrerende direktør Terje Bertheussen hadde følgende kommentar til DN: ” – Jeg diskuterer ikke mine lønnsbetingelser med Dagens Næringsliv.”

Hva i alle dager er det Tun Media holder på med? Det er på høy tid å få på plass et nasjonalt opprør mot de norske lederlønningene. Jeg håper at eierne i Tun Media (blant annet Norges Bondelag) rydder opp i den fullstendige absurde pengeprioriteringa i dette selskapet.

(Fakta om Tun Media fra Dagens Næringsliv: Tun Media ble etablert i 2000 ved en sammenslåing av Bondebladet, Landbruksforlaget og Nationen. De største eierne er Tine med 28,5 prosent. Norges Bondelag med 27,2 prosent og Nortura med 22, 8 prosent. Tun Media utgir Nationen, Bondebladet, Norsk Landbruk og magasinene Traktor, Lev Landlig og Mat & Helse. Tun Media eier Forlaget Tun, som utgir bøker innen fag, fritid, jakt og fiske.)

FrPs og Høyres forkastelige skatteletteforslag

Norges 33 rikeste vil få nesten 100 millioner kroner hver i skattelette over en fireårsperiode, dersom Høyre og Fremskrittspartiet får gjennom sin skattepolitikk. En av grunnene er at de med en nettoformue på over 100 mill. kroner anslås å ville ha fått en lettelse på nesten 4,4 mill. kroner pr. år dersom formuesskatten hadde blitt avviklet fra inntektsåret 2009.

Siden det bare er et bittelitte mindretall som tjener på denne skattepolitikken, håper jeg virkelig at det store flertallet av Norges befolkning på sikt vil gjennomskue disse to partiene. Folk flest taper på FrPs og Høyres politikk.

Demonstrasjon for å trekke soldatene ut av Afghanistan

Om litt under en måned arrangeres det en demonstrasjon for å hente de norske soldatene ut av Afghanistan.

Den 22. august 2009, kl. 13.oo, arrangeres det en demonstrasjon på Eidsvolls Plass, foran Stortinget i Oslo, med følgende paroler:
- NATO ut av Afghanistan
- Hent de norske soldatene hjem!
- Stans spredning av krigen til Pakistan!
- Støtt de demokratiske kreftene i Afghanistan!

Initiativtakerne er Fredsinitiativet, Fred og demokrati i Afghanistan og Hent soldatene hjem. Jeg oppfordrer alle som har anledning til å delta til å markere denne dagen i kalenderen, og møte opp foran Stortinget.

Hent de norske soldatene hjem fra Afghanistan med en eneste gang!

Astrups utfordring

I Dagsavisen-spalten ‘Blåmandag’, som Høyre-politikeren Nikolai Astrup har i Dagsavisen, skreiv Astrup kommentaren ‘Strutsepolitikk’ (27. juli, 2009), som handler om EU og EØS.

Astrup skreiv blant annet følgende: “Spørsmålet er hva de partiene som hviler sin Europapolitikk på EØS-avtalen vil gjøre dersom den ikke lenger er der? Vil de fremdeles si nei til EU-medlemskap dersom alternativet er en sveitsisk løsning?’

Jeg er i mot både EØS-avtalen, Schengen-avtalen og norsk medlemskap i EU, så Astrups utfordring går vel egentlig ikke til meg. Men jeg må allikevel påpeke at det ikke er slik at de eneste tre alternativene er dagens situasjon, fullt medlemskap i EU eller en sveitsisk løsning (et sett med bilaterale avtaler med enkelte EU-land). Norge hadde en handelsavtale med EU før EØS som vil tre i kraft dersom vi melder oss ut av EØS. Dette veit nok egentlig Astrup, men det er klart at det er politisk beleilig for ham å “glemme” dette.

Men dersom valget hadde stått mellom den forferdelige EØS-avtalen og et sett med bilaterale avtaler med enkeltland i EU, så er jo åpenbart det som Astrup kaller for “en sveitsisk løsning” å foretrekke.

Norge ut av EØS og Schengen! Nei til EU!

Ferie

Jeg skal nå ta meg en ferie i to uker. Denne bloggen vil derfor ikke bli oppdatert igjen før 26. juli. Da vil jeg være tilbake med mye stoff.

Høyre og «Lille-Høyre»

Under et åpent debattmøte den 29. juni, om minoritetspolitikk i Norge, arrangert av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Akershus fylkeskommune, tok Abid Q. Raja (Akershus Venstre) og Afshan Rafiq (Oslo Høyre) til orde for «flere midlertidige ansettelser» i det norske arbeidslivet. Deres opptreden viste med all tydelighet at Venstre i realiteten ikke er noe annet enn «Lille-Høyre.»

Raja og Rafiq sa at større åpning for midlertidige ansettelser er nødvendig for å gjøre noe med det faktum at minoritetene, samla sett, er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken. Forslaget deres er absurd. Dårligere stillingsvern vil ikke redusere arbeidsløsheten. Det vil bare gjøre arbeidshverdagen mer usikker for de som allerede er i arbeid. Jeg synes det er hårreisende at disse to politikerne aktivt går inn for å lage et A- og et B-lag i arbeidslivet. Det var blant annet dette den forrige regjeringa prøvde å få igjennom med de planlagte endringene av Arbeidsmiljøloven, som det heldigvis ikke ble noe av.

Men det er så klart enkelt for disse to politikerne, som begge har det trygt og godt, å gå inn for et dårligere stillingsvern i arbeidsmiljøloven.

Regjeringspartiene sier at de skal arbeide for mindre midlertidige ansettelser i arbeidslivet. Jeg håper at de faktisk kommer til å gjøre det. I den sammenhengen må jeg bare nevne at staten er en absolutt versting når det gjelder bruk av midlertidige ansettelser. Regjeringspartiene får starte med å feie for sin egen dør!

Jeg vil avslutte med å anbefale samtlige politikere til å lese Frode Rønnings ‘Bruk og kast. Misbruk av midlertidig ansettelse’. Alle som leser dette hefte, og har det minste snev av sosial samvittighet, vil gå inn for færre midlertidige ansettelser og flere faste ansettelser i det norske arbeidslivet.

Høyres skuespill

Lederen av Akershus Høyre, André Oktay Dahl, skreiv i et leserbrev med tittelen ‘Lønnsløft i det offentlige’ at «Høyre vil at Norge skal ha verdens beste offentlige sektor».

Høyre har null troverdighet på dette området. Høyre har alltid vært en tilhenger av å kutte i den offentlige sektoren, samt privatisere og konkurranseutsette både det ene og det andre. Høyre vil ikke at Norge skal ha verdens beste offentlige sektor.

Høyre er med på Stortingets pensjonsforlik. Stortingets pensjonsforlik går ut på å svekke tjenestepensjonen til flertallet av de offentlige ansatte. Dersom Høyre hadde ment alvor med påstanden om at Høyre ønsker å «sikre offentlig sektor et godt utgangspunkt for å rekruttere nødvendig kompetanse», så hadde Høyre aldri blitt med på Stortingets pensjonsforlik.

Rødt støtta organisasjonen Forsvar Offentlig Pensjons krav om at dagens tjenestepensjon med minst 66 prosent av brutto sluttlønn i tjenestepensjon, ved 30 års opptjeningstid, skal bevares. Rødt støtter dessuten kravene om bedre uttelling for deltidsarbeidere, bevaring av dagens uføretjenestepensjon og dagens AFP i offentlig sektor. Rødt går i tillegg i mot et hvert forslag om å øke de særaldersgrensene for pensjonsavgang som enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor nå har.

Dahl skreiv at «Utdanningsgruppene må i oppgjørene prioriteres foran lavinntektsgruppen i offentlig sektor». Når Høyre sier at de ikke vil prioritere lavinntektesgrupper, så tror jeg dem. Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis slik i offentlig sektor at høy utdanning fører til en veldig høy inntekt.

Jeg er uansett uenig med Dahl. Lavinntektsgruppene skal ha førsteprioritet. Men dette betyr jo ikke at man ikke skal gjøre noe med lønnsurettferdigheter blant utdanningsgruppene. Det bør opprettes en egen likelønns/lavlønnspott som både løfter lavtlønnsgruppene og utjevner lønnsforskjellene som fortsatt finnes mellom kvinnedominerte yrker og mannsdominerte yrker med like lang utdanning.

Fagforeningsknusing i Bangladesh

Denne hendelsen som Frifagbevegelse.no raporterer om, viser hvor viktig det er med fagorganisering, og hvor viktig det er å støtte alle de som kjemper i mot mektige krefter i det de prøver å fagorganisere seg:

‘Dødelige skudd mot streikende’: http://www.frifagbevegelse.no/dashboard/article4437570.ece

Fornuftig fra Davidsen og Lundteigen

I Dagens Næringslivs leder i dag (onsdag 8. juli), kan vi lese følgende: “Fagforbundets leder Jan Davidsen og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen vil øke kornproduksjonen i Norge. Davidsen og Lundteigen mener at Norge bør være mer selvforsynt med mat i tider der sulten øker, ergo bør vi dykre korn til kraftfôr selv. Det er miljø- og klimamessig å foretrekke kortreist korn, mener paret. Endelig vil det være en fordel for turistnæringen at landet tar seg godt ut med åpne åkre, fremfor gjengrodd skog. Det skal en del til å si såpass mye dårlig fundet som paret gjorde i NRK i går, men Davidsen og Lundteigen klarer det.”

Jeg har som en tommerfingerregel at en god politikk som regel er det motsatte av det som står på lederplass i aviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen. Det stemmer i hvert fall i dette tilfelle.

Davidsen og Lundteigen har rett. Jeg håper at det blir gjennomslag for disse tankene i Norge.