Passivt statlig eierskap

Regjeringa forsetter å vike i det som, til å begynne med, så ut som en konfrontasjon med Røkke i Aker-striden. Regjeringa, ved Næringsdepartementet, valgte å ikke møte opp på gårsdagens ekstraordinære generalforsamling i delvis statseide Aker Solutions (AKSO).

Med tanke på regjeringas prat om et “aktivt statlig eierskap”, så framstår gårsdagens knefall for Kjell Inge Røkke som temmelig patetisk. Men knefallet kom vel strengt tatt i forkant, før dette møtet, da regjeringa godkjente de omstridte handlene mellom Røkkes Aker og Aker Solutions.

Høyresida framstår som enda mer patetiske. De bruker regjeringas klønete opptreden som et argument for en “mindre aktiv” statlig eierskapspolitikk.

Jeg er derimot helt enig i Rød Ungdoms landsstyre, som i april i år kom med følgende uttalelse: “For høyresida er konklusjonen på Røkkes tvilsomme Aker-internsalg, at staten er uegnet og inkompetent som eier og snarest bør selge seg ned. Sosialdemokrater argumenterer for fortsatt statlig eierskap, men gjennom holdingselskap som gjør eiermaktsutøvelsen mer uavhengig politisk styring. Rød Ungdom mener skandalen tvert i mot viser at vi trenger mer aktivt statlig eierskap, som nettopp utøves for å nå politiske mål.
Staten er eier i store og viktige norske selskaper som Aker, Telenor, NSB og StatoilHydro. Disse selskapene sysselsetter titusener av nordmenn og avgjørelser tatt i styrene til disse selskapene angår hele det norske folk. Staten bør som representant for folket være en aktiv eier som i motsetning til private investorer ikke er opptatt av å hente ut mest mulig utbytte, men har et langsiktig perspektiv med mål om samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
I dag er staten en for passiv eier. Om den rødgrønne regjeringen mener alvor med sin eierskapspolitikk, bør de ikke binde seg ytterligere til masten ved å forvalte eierskapet gjennom statlige holdingselskap, men heller se hvordan eierskapet kan brukes for å oppnå politiske mål. (…)”